Verdensmestere i fotball for klubblag

I denne artikkelen vil vi utforske og analysere Verdensmestere i fotball for klubblag i dybden. Fra historien til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi dykke ned i alle relevante aspekter knyttet til dette emnet. Med en mangefasettert tilnærming vil vi ta for oss alt fra historiske og kulturelle perspektiver til samtidsdiskusjoner og fremtidsprojeksjoner. Verdensmestere i fotball for klubblag er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange og har utløst debatter og refleksjoner på ulike områder. Bli med oss ​​på denne oppdagelsesreisen og forståelsen av Verdensmestere i fotball for klubblag.

Denne listen inkluderer verdensmestere i fotball for klubblag (de jure) for FIFA.[1]

Offisielle konkurransene

VM i fotball for klubblag.

Etter turneringen i Brasil i 2000 ble den praktiske gjennomføringen av en slik turnering kraftig kritisert i Europa, da UEFA og de deltagende europeiske klubbene mente den ble for omfattende og at den ødela for mye av opplegget i det hjemlige fotballoppsettet. Eksempelvis så Manchester United seg nødt til å trekke laget fra FA-cupen i 2000 for å kunne delta i VM-turneringen, noe som ikke ble mottatt pent av hverken media eller publikum, selv om det var FA som presset på for deltagelse. Begrunnelsen fra FA var at det ville være uheldig for Englands søknad om å arrangere VM i fotball i 2006 dersom den engelske representanten skulle takke nei til deltagelse.[4] Kritikken rettet seg også mot kriteriene for hvilke lag som var kvalifisert for deltagelse.

FIFA forsto at det måtte endres på spilleplanene for turneringen, og avlyste den planlagte VM-turneringen i 2001, som skulle vært spilt i Spania. Løsningen var en slags utvidelse av den eksisterende Intercontinental Cup (Toyota Cup), og FIFA ønsket en form for kontinuitet ut ifra den gamle turneringen. Intercontinental Cup var en cup mellom vinneren av Mesterligaen og vinneren av Copa Libertadores i Sør-Amerika og derfor ikke et reelt verdensmesterskap men trofé bestrøket av de to mest avanserte kontinenter i fotballverdenen, spesielt i de årene.

Siden 2005 har turneringen blitt arrangert i Asia (Japan og De forente arabiske emirater) og erstattet Intercontinental Cup som VM-turnering for klubblag. Deltagere i turneringen er vinnerne av de respektive «Champions League-turneringene» i henholdsvis Afrika, Asia, Europa, Nord-Amerika og Oseania, og vinneren av Copa Libertadores i Sør-Amerika. Fra 2007 får vinneren av J-League i Japan spille kvalifisering mot laget fra Oseania om en kvartfinaleplass. Klubbene fra Afrika, Asia og Nord-Amerika får starte i kvartfinalen, mens lagene fra Europa og Sør-Amerika starter direkte i semifinalen.[5]

Fra 2017, de vinnende lagene i Intercontinental Cup som offisielt verdensmestere.[6]

Statistikk

Intercontinental Cup 1967.
Ole Gunnar Solskjær (tidligere fotballspiller av Manchester United FC), vinner av Intercontinental Cup i 1999.
Team Federation Seire Intercontinental Cup VM i fotball for klubblag
Real Madrid CF Spania Spania 7 3 (1960, 1998, 2002) 4 (2014, 2016, 2017, 2018)
AC Milan Italia Italia 4 3 (1969, 1989, 1990) 1 (2007)
Bayern Munchen Tysklands flagg Tyskland 4 2 (1976, 2001) 2 (2013, 2020)
Peñarol Uruguay 3 3 (1961, 1966, 1982)
Nacional Uruguay 3 3 (1971, 1980, 1988)
Boca Juniors ArgentinaArgentina Argentina 3 3 (1977, 2000, 2003)
São Paulo BrasilBrasil Brasil 3 2 (1992, 1993) 1 (2005)
Inter Italia Italia 3 2 (1964, 1965) 1 (2010)
FC Barcelona Spania Spania 3 3 (2009, 2011, 2015)
Santos BrasilBrasil Brasil 2 2 (1962, 1963)
CA Independiente ArgentinaArgentina Argentina 2 2 (1973, 1984)
AFC Ajax NederlandNederland Nederland 2 2 (1972, 1995)
Juventus FC Italia Italia 2 2 (1985, 1996)
FC Porto Portugal Portugal 2 2 (1987, 2004)
Manchester United FC Englands flagg England 2 1 (1999) 1 (2008)
SC Corinthians BrasilBrasil Brasil 2 2 (2000, 2012)
Racing Club ArgentinaArgentina Argentina 1 1 (1967)
Estudiantes de La Plata ArgentinaArgentina Argentina 1 1 (1968)
Feyenoord NederlandNederland Nederland 1 1 (1970)
Atlético de Madrid Spania Spania 1 1 (1974)
Club Olimpia Asunción Paraguays flagg Paraguay 1 1 (1979)
Clube de Regatas do Flamengo BrasilBrasil Brasil 1 1 (1981)
Grêmio BrasilBrasil Brasil 1 1 (1983)
River Plate ArgentinaArgentina Argentina 1 1 (1986)
Røde stjerne Beograd JugoslaviaJugoslavia Jugoslavia 1 1 (1991)
Vélez Sarsfield ArgentinaArgentina Argentina 1 1 (1994)
Borussia Dortmund Tysklands flagg Tyskland 1 1 (1997)
Sport Club Internacional BrasilBrasil Brasil 1 1 (2006)
Liverpool FC Englands flagg England 1 1 (2019)
Chelsea FC Englands flagg England 1 1 (2021)

Se også

Referanser

  1. ^ a b «FIFA Statistikal kit» (PDF). s. 15, 40-42. Arkivert fra originalen (PDF) 30. desember 2017. Besøkt 28. januar 2018. 
  2. ^ «FIFA Club World Championship TOYOTA Cup Japan 2005: Report and Statistics» (PDF). s. 5, 19. Arkivert fra originalen (PDF) 8. august 2017. Besøkt 28. januar 2018. 
  3. ^ «FIFA Club World Cup UAE 2017: Statistical Kit» (PDF). s. 15, 40, 41, 42. Arkivert fra originalen (PDF) 30. desember 2017. Besøkt 28. januar 2018. 
  4. ^ «Club World Cup: How a trip to Brazil won Man Utd the title». 
  5. ^ «FIFA Club World Cup 2017» (PDF). FIFA Report 2017. Zurich: Fédération Internationale de Football Association. Arkivert fra originalen (PDF) 30. desember 2017. Besøkt 28. januar 2018. 
  6. ^ FIFA Council approves key organisational elements of the FIFA World Cup Arkivert 27. oktober 2017 hos Wayback Machine. - Recognition of all European and South American teams that won the Intercontinental Cup – played between 1960 and 2004 – as club world champions./ www.fifa.com

Eksterne lenker

Autoritetsdata