I dag er Vemund Skard et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Vemund Skard blitt et spørsmål av universell relevans som påvirker ulike sektorer av samfunnet. Enten på et personlig, profesjonelt eller sosialt nivå, har Vemund Skard skapt bred debatt og vekket interessen til både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Vemund Skard og diskutere dens implikasjoner på vårt daglige liv. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen representerer Vemund Skard et relevant fenomen som fortjener å bli forstått i sin helhet.
Vemund Skard | |||
---|---|---|---|
Født | 29. nov. 1909![]() Kristianstad | ||
Død | 21. mai 1992![]() | ||
Beskjeftigelse | Lingvist ![]() | ||
Far | Matias Skard | ||
Mor | Gyda Benedikte Skard | ||
Søsken | Bjarne Skard Sigmund Skard Olav Skard Eiliv Skard Torfinn Skard | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo |
Vemund Skard (født 29. november 1909 i Kristiansand, død 21. mai 1992) var en norsk språkforsker. Han utga en Norsk språkhistorie i fire bind.
Vemund Skard var sønn av skoledirektør Matias Skard (1846–1927) og Gyda Christensen (1868–1916), og bror av teologen Bjarne Skard og filologen Sigmund Skard. Han ble cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 1941. Fra 1942 til 1948 var han lærer ved Nordstrand skole og Vestheim skole i Oslo. I 1949 var han vikar for professor Sigurd Kolsrud, og fra 1951 til 1952 for professor Olav Midttun. Han fikk doktorgraden i 1952 med en avhandling om dativ i norrønt. Fra 1953 var han oversettelsessekretær i Det Norske Bibelselskap. Fra 1958 var han ansatt ved Universitetet i Oslo, først som universitetslektor og fra 1972 som dosent i nordisk språkvitenskap.[1]
Skard foresto en ny utgave av farens Nynorsk ordbok, og utga Norsk litteratur gjennom 1000 år sammen med Eiliv Skard. Han skrev en Norsk språkhistorie i fire bind.