I våre dager er Velferdsøkonomi et tema som skaper stor interesse i samfunnet. Over tid har Velferdsøkonomi blitt et grunnleggende element i folks daglige liv. Enten på jobb, sosialt eller personlig, spiller Velferdsøkonomi en avgjørende rolle i måten vi lever på. Gjennom historien har Velferdsøkonomi utviklet seg og tilpasset seg samfunnets behov og krav, og blitt et tema for stadige studier og forskning. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene og konsekvensene av Velferdsøkonomi i hverdagen, samt dens innflytelse på ulike felt og sektorer.
Velferdsøkonomi er en gren av samfunnsøkonomi som benytter mikroøkonomi til å evaluere graden av velvære eller nytte for samfunnet som helhet, særlig relatert til økonomisk likevekt og samfunnsøkonomisk effektivitet.[1] Analysen baserer seg gjerne på å vurdere ulike likevekter opp mot hverandre gjennom en samfunnsmessig velferdsfunksjon.[2]
Det er to hovedteoremer innen velferdsøkonomi: Velferdsøkonomiens første teorem sier at en generell likevekt under fullkommen konkurranse vil være paretooptimal,[3] mens velferdsøkonomiens andre teorem sier at en paretooptimal allokering kan oppnås i generell likevekt under fullkommen konkurranse.[4]
Innsikt fra velferdsøkonomi er relevant for offentlig økonomi og økonomisk politikk når en skal vurdere hvorvidt og eventuelt hvordan man skal gripe inn i markedet. Nytte-kostnadsanalyse benytter seg også av velferdsøkonomisk teori.[2]