I dagens artikkel skal vi snakke om Fullkommen konkurranse, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange i nyere tid. Fullkommen konkurranse er et veldig bredt og relevant tema i dagens samfunn, siden det har innvirkning på ulike områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Fullkommen konkurranse, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på kultur og menneskers liv. I tillegg vil vi analysere dens betydning i den nåværende konteksten og hvordan den har satt en trend på ulike områder. Vi er sikre på at denne artikkelen vil gi deg verdifull informasjon og hjelpe deg å bedre forstå relevansen og virkningen av Fullkommen konkurranse i dagens samfunn.
Fullkommen konkurranse[1] (også kalt frikonkurranse eller perfekte markeder) er en markedsform der prisen fastsettes i samspill mellom tilbud og etterspørsel.
Varene som produseres i markedet er perfekte substitutter, slik at forbrukerne enkelt kan velge varer fra forskjellige produsenter om hverandre uten problemer. Varen må være en perfekt substitutt gjennom hele produktets levetid. For eksempel må en annen leverandør kunne reparere produktet uten kostnad for kunden dersom den opprinnelige leverandøren går konkurs, og kunden har fått garantier enten gjennom lov eller gjennom avtale.
Alle aktører i markedet må være små, slik at verken tilbydere eller etterspørrere kan påvirke prisen gjennom for eksempel å selge eller kjøpe et større kvantum.
Både forbrukere og produsenter har full tilgang til informasjon om prisendringer og andre forhold ved produksjonen, som f.eks. hvordan produsentenes arbeidere behandles og hvor råvarene til produsentene kommer fra. Forbrukerne må også reagere på eventuelle dårlige forhold hos en produsent ved å henvende seg til andre produsenter.
Det er ingen offentlige reguleringer eller barrierer for å etablere seg i markedet. Det må heller ikke oppstå noen former for kartell-avtaler eller annet prissamarbeid mellom produsentene.
Aktørene innretter seg slik at de maksimerer profitten.
Det må ikke være noen forhold som vanskeliggjør etablering av nye produsenter.
Det finnes få, om noen, eksempler på markeder med fullkommen konkurranse i sin rene form. Modellen regnes likevel som en god tilnærming i mange tilfeller, og står sentralt i mikroøkonomi[2].