Christian Christie
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Christian Christie på det moderne samfunnet. _Var1 har skapt en bred debatt på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Dens innflytelse har spredt seg over hele verden, generert motstridende meninger og vekket lidenskaper i ulike sektorer av samfunnet. Gjennom denne analysen vil vi undersøke de ulike aspektene som gjør Christian Christie så relevant i vår nåværende virkelighet, samt dens mulige utvikling i fremtiden. Vi vil fordype oss i dens opprinnelse, dens utvikling og dens rolle i menneskers daglige liv. Med intervjuer med eksperter, statistiske data og konkrete eksempler har denne artikkelen som mål å belyse virkningen av Christian Christie på dagens samfunn.
| Christian Christie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. des. 1832[1][2][3][4] Bergen | ||
| Død | 13. sep. 1906[2][3][4] (73 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden Kroneordenen Ridder av Dannebrogordenen | ||
Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906) var en norsk arkitekt, utdannet i Hannover og Karlsruhe. Stod bl.a. ansvarlig for oppføringen av Stiftsarkivet i Trondheim (1860-årene), Borgund kirke (1865–1868) og Haraldsstøtten ved Haugesund (1872). Christie laget også restaureringsplaner for flere middelalderbyggverk, bl.a. Håkonshallen, Domkirken og Mariakirken i Bergen.
Virke
Christies hovedverk skulle likevel bli restaureringen av Nidarosdomen, som han ledet i årene 1872 til 1906. Christie sto som hovedansvarlig for restaureringen av koret, oktogonen, tverrskipene og de nedre delene av vestskipet. Foruten å foreta innledende studier av engelsk gotikk, satte Christie seg grundig inn i det tilgjengelige arkeologiske materialet, og mente å kunne rekonstruere disse delene av kirken på noenlunde sikkert grunnlag. Hans hovedmål var å sette kirken tilbake i dens opprinnelige gotiske og romanske form, og fjernet derfor systematisk nyere tilføyelser, bl.a. barokkhjelmen over oktogonen. Christies nitide og nøyaktige arbeid har høstet stor anerkjennelse, selv om framgangsmåten hans fortoner seg noe hardhendt i vår tid.
Christies gjenoppbygning falt ikke like heldig ut for de delene av kirken som var forsvunnet og ikke kunne rekonstrueres fra sikre kilder. Hans gjenoppbygning av hovedtårnet tiltrakk seg kritikk allerede fra kort tid etter ferdigstillelsen i 1903. Spesielt er tårnfoten for lav, ut fra arkitektoniske hensyn og arkeologiske bevis. Christie lot den karakteristiske kobberhjelmen på hovedtårnet oppføre i 1901, også uten sikkert historisk belegg. Christie utarbeidet også planer for gjenoppførelsen av vestfronten, som imidlertid ikke ble fulgt.
Christie ledet restaureringsarbeidene i Nidarosdomen til sin død i 1906. En minnetavle over Christie er reist i søndre tverrskip i Nidarosdomen. Arkitekt Christies gate i Trondheim ligger nær Nidarosdomen og er oppkalt etter Chr. Christie.
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Christian_Christie, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Eilert Christian Brodtkorb Christie, Norsk biografisk leksikon ID Christian_Christie, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 1a08c966-30f2-41f5-a3c5-258d1bdadf21, besøkt 9. oktober 2017
Litteratur
- Fischer, Gerhard (1969). Nidaros domkirke: Gjenreisning i 100 år 1869-1969. Trondheim: Land og kirke.