I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vederbuk, utforske dens forskjellige fasetter, dens innvirkning på _var2-feltet, og de ulike meningene og posisjonene som eksisterer rundt dette emnet. Fra sin opprinnelse til sin tilstedeværelse i dag har Vederbuk vekket interesse og debatt blant både eksperter og entusiaster. Gjennom en grundig og streng analyse vil vi søke å kaste lys over nøkkelaspekter ved Vederbuk, undersøke dens innflytelse på _var3 og dens potensial til å transformere fremtiden til _var4. Denne artikkelen har også som mål å gi leseren et fullstendig og balansert syn på Vederbuk, og tilbyr et flerdimensjonalt perspektiv som inviterer til refleksjon og åpen dialog.
Vederbuk | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Leuciscus idus L., 1758 | |||
Populærnavn | |||
vederbuk[1] (id, hersing, hisling, raufjæring, årbuk, gullvederbuk) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Beinfisker | ||
Orden | Karpefisker | ||
Familie | Karpefamilien | ||
Slekt | Leuciscus | ||
Økologi | |||
Habitat: | ferskvann, brakkvann | ||
Utbredelse: | Eurasia |
Vederbuk (Leuciscus idus) er en fiskeart i gruppen karpefamilien som lever i brakkvann, elver og i noen innsjøer. En gul variant av fisken blir kalt gullvederbuk og blir brukt som prydfisk i dammer.
Vederbuk har en kraftig kropp med grågrønn rygg, sølvfargede sider og hvit eller gulaktig buk med orange buk- og gattfinner. Den kan bli opptil 1 meter og 8 kg. Bukfinnene er plassert foran ryggfinnen og munnen er terminal. Vederbuk kan forveksles med stam og gullbust, men den har mindre skjell enn disse. Den kan også skilles fra stam ved at den har konkav gattfinne.
Vederbuk kan spises – kjøttet er hvitt og fast, men den er ikke spesielt velsmakende.
Vederbuken er vanlig i Sentral-Europa og Russland. Den er også satt ut i England. I Norge fins det vederbuk i Glommavassdraget nord til Eidsfossen i Våler kommune, i Drammenselva, i Mjøsa, i Skårsvatnet ved Øystese, og i Kvassnesstemma i Knarvik[1] Det drives ikke kommersielt fiske på arten i Norge.
Hannfisken blir kjønnsmoden 3-5 år gammel og hunnfisken et eller to år senere. Gytingen foregår om våren i elver, der eggene klistrer seg til grus eller planter. Eggene klekker etter 10–20 dager.
Vederbuken lever av insekter, snegler, krepsdyr og muslinger. Eldre individer spiser også andre fisker.