Vassbygdtunnelen
I dagens artikkel skal vi snakke om Vassbygdtunnelen, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange de siste årene. Vassbygdtunnelen er et fenomen som har skapt stor interesse for det globale samfunnet, enten det er på grunn av dets innvirkning på menneskers liv, dets relevans i det profesjonelle feltet eller dets innflytelse på populærkulturen. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere i detalj de mest relevante aspektene ved Vassbygdtunnelen, fra dens opprinnelse til dens nåværende tilstand, utforske dens implikasjoner i forskjellige sammenhenger og tilby et omfattende syn på betydningen og omfanget. I tillegg vil vi undersøke eksperters meninger om emnet og presentere noen av våre egne refleksjoner rundt dette fenomenet, med sikte på å gi et komplett og berikende perspektiv for leseren.
| Vassbygdtunnelen | |||
|---|---|---|---|
 Vassbygdevatnet med tunnelåpninga og eldre vei til venstre | |||
| Sted | Aurland | ||
| Strekning | fv50 (Sogn og Fjordane) | ||
| Åpnet | 1967 | ||
| Lengde | 1058 | ||
| Bredde | 5,0 | ||
| Tunnelprofil | T7 | ||
 Vassbygdtunnelen 60°52′10″N 7°17′07″Ø | |||
Vassbygdtunnelen er en veitunnel på fylkesvei 50 i Aurland. Tunnelen er en del av strekningen langs Vassbygdevatnet mellom Aurlandsvangen og Vassbygdi. Tunnelen erstattet en eldre vei i skjæring langs berget på utsiden samt flere korte og trange tunneler. Tunnelåpningene ligger omkring 65 moh, mens Vassbygdvatnet er oppgitt til 54 moh.[1][2] Tunnelen ble anlagt av Oslo lysverker i forbindelse med kraftutbyggingen i Aurlandsvassdraget. De eksisterende korte tunnelene var for trange til transportbehovene til kraftutbyggingene og strekningene mellom tunnelene var rasfarlige.[3] Tunnelen ble drevet før utbyggingen av Aurlandsvassdraget var godkjent og Oslo Lysverker forskutterte kostnadene ved tunnelen. Den første veien langs innsjøen kom i 1925. Før 1925 var det en liten dagsreise mellom Vassbygdi og Aurlandsvangen. Før 1925 gikk transporten med båt på innsjøen og det var mulig å ta seg til fots langs berget på sørsiden av innsjøen og over fjellet på nordsiden av innsjøen.[4]
Referanser
- ^ www.norgeskart.no, avlest 9.7.2015.
- ^ atlas.nve.no, avlest 9.7. 2015.
- ^ Tron Bach og Johannes Gjerdåker (1994): Aurlandsdalen - ei kulturhistorisk vandring frå fjell til fjære. Oslo: Cappelen.
- ^ Bach, Tron (1994). Aurlandsdalen: ei kulturhistorisk vandring frå fjell til fjære. : Cappelen. ISBN 8202146755.
