Utrecht

I dag skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Utrecht. Enten du er en historieinteressert, en musikkfan, en naturelsker eller bare noen som leter etter forskjellig informasjon, er denne artikkelen for deg. Utrecht er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker opp gjennom årene, og det er derfor vi ønsker å utforske det i detalj. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, la oss dykke ned i de mange fasettene som Utrecht har å tilby. Bli med oss ​​på denne oppdagelsesreisen og lære om Utrecht.

«Utrecht» har flere betydninger.
Utrecht

Flagg

Våpen

LandNederlands flagg Nederland
ProvinsUtrecht
StatusKommune
Ligger ved
17 oppføringer
Merwedekanalen
Leidse Rijn
Drift
Oudegracht
Minstroom
Utrechtse Vecht
Plompetorengracht
Vaartse Rijn
Zwarte Water, Utrecht
Vleutense Wetering
Kruisvaart
Biltsche Grift
Stadsbuitengracht
Kromme Nieuwegracht
Nieuwegracht
Kromme Rijn
Amsterdam–Rhine Canal
Adm. senterUtrecht
OrdførerSharon Dijksma
Postnummer3450–3455
Retningsnummer030
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
99,32 km²
95,67 km²
3,64 km²
Befolkning359 370[1] (2021)
Bef.tetthet3 618,3 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger172 749
Høyde o.h.5 meter
Kart
Utrecht
52°05′27″N 5°07′18″Ø
Utrecht på Commons
Utsikt fra Weerdsluis mot Oudegracht, Utrecht
Foto: Pepijntje

Utrecht by og kommune er hovedstad og største by i den nederlandske provinsen Utrecht. Byen ligger i østre del av Randstad-området, og er Nederlands fjerde største by med 359 370 innbyggere (2021).

Romerne grunnla Utrecht (Ultra Traiectum) som en militærforlegning omkring år 50 e.Kr. I middelalderen ble byen bispesete, og Erkebispedømmet Utrecht har fortsatt sitt sete her. Biskopen i Utrecht er den viktigste romersk-katolske leder i Nederland.[2][3] Også den protestantiske kirken har sitt hovedkontor i Utrecht.[4] Den spanske arvefølgekrigen ble avsluttet med freden i Utrecht 1713.

Utrecht er hjemsted for Universitetet i Utrecht,[5]Nederlands største universitet, og for en rekke andre læresteder for høyere utdannelse. På grunn av byens sentrale beliggenhet er Utrecht et av landets viktigste transportknutepunkt, både for vei og jernbane.

Historie

Romerne la grunnlaget for byen Utrecht på og rundt den nåværende Dom-plassen (ned: Domplein). Rundt år 50 e.Kr. [6] lot keiser Claudius bygge et kastell av tre og jord på Rhinens bredde. Dette fortet var tilknyttet et nettverk av fort langs nordgrensen til romerriket, den såkalte Limes. Kastellet ble kalt Traiectum[7], latinsk for vadested eller kryssingspunkt over en elv (Rhinen). For å skille stedet fra andre bosetninger (f.eks. Mosa Traiectum, Maastricht) ble forstavelsen Ultra lagt til. Med tiden ble de to ordene sammentrukket til dagens nederlandske navn, Utrecht.

I 690 anla den angelsaksiske misjonæren og biskopen Willibrord et geistlig sentrum i den forlatte grenseposten. To kirker ble bygget innenfor grensene av det gamle kastellet: Domkirken (viet St Martinius, ned. Sint-Maarten) og Sint-Salvatorkerk (St Salvator-kirken). Senere kom en tredje kirke til. På grunn av dette ble stedet det religiøse sentrum for de nordlige nederlandene. I det tiende århundre fikk biskopen verdslig makt, og ble den viktigste maktpersonen i de nordlige nederlandene.

Den 2. juni 1122 fikk Utrecht bystatus av Henrik V, keiseren av Det tysk-romerske rike.[8] Borgerne kunne nå bygge en mur rundt byen. Utrecht ble velstående og det oppsto et nettverk av gater innenfor bymurene hvor bedrestilte bygde hus av sten. På denne tiden hadde Utrecht et forsprang på andre nederlandske byer, ettersom bygninger av sten fortsatt var ganske sjeldent.

Den nåværende Domkirken i Utrecht ble påbegynt i 1254. I middelalderen var Utrecht som biskopsete og største by i de nordlige nederlandene det viktigste kulturelle sentrum i Nederland. Etter at sidegrenen av Rhinen som renner gjennom byen ble mindre dyp som en følge av landbruket i området, ble det vanskeligere å drive handel i byen. Handelen flyttet seg nordover, og fra omkring 1300 overtok Amsterdam som den største byen i Nederland.

Bybilde

Domtårnet
Bydeler i Utrecht

.

Oudegracht

Utrecht er kjent for Domtårnet. Det drøyt 112 meter høye tårnet var opprinnelig en del av domkirken, men ble stående alene igjen da resten av kirken ble ødelagt av en kraftig storm i 1674. Bybildet preges også av byens kanaler. Oudegracht (gamle-kanalen) går gjennom sentrum. Bykjernen har i store trekk beholdt sin middelalderske struktur og karakter.

Utrecht er inndelt i ti bydeler (wijken),[9] som følger:

  1. Binnenstad (sentrum)
  2. Oost (øst)
  3. Leidsche Rijn
  4. West (vest)
  5. Overvecht
  6. Zuid (sør)
  7. Noordoost (nordøst)
  8. Zuidwest (sørvest)
  9. Noordwest (nordvest)
  10. Vleuten-De Meern (tidligere egen kommune, siden 2001 del av Utrecht bykommune)

Utdanning

Fra Uithof, campus for Universitetet i Utrecht

Utrecht er velkjent for sine institusjoner innen høyere utdanning. Den mest fremtredende av disse er Universitetet i Utrecht (opprettet 1636), Nederlands største universitet med 26 787 studenter (per 2004). Universitetet er delvis situert i sentrum og delvis i campus-området Uithof på østsiden av byen. Ifølge en rangering laget av Jiaotonguniversitetet i Shanghai fra 2008 er det verdens 47. beste universitet.[10] I Utrecht finnes også det mye mindre Humanistisk Universitet (estimert til noen få hundre studenter).

Utrecht er også hjemsted for to andre store institusjoner for høyere utdanning: Hogeschool Utrecht (30 000 studenter), med bygninger i sentrum og på Uithof campus, samt HKU Utrecht School of the Arts (3 000 studenter).

Kultur

Utrecht har et variert kulturtilbud, og det er flere teatre og teaterkompanier i byen. Byteatret ble bygget av Dudok i 1941. I tillegg til teatre er det et stort antall kinoer. Utrecht er vertskapsby for Nederlands filmfestival. Byen har et viktig konserthus, Vredenburg (bygget 1979 av Herman Hertzberger), hvis akustikk ble ansett som ett av de beste for konserthus bygget i det 20. århundre. Symfonisalen i Vredenburg ble bevart da resten av bygget ble revet i 2011. På tomta ble et felles musikkanlegg for klassisk og moderne musikk, TivoliVredenburg, som ble ferdigstilt i 2014. Navnet Tivoli kom fra en rockeklubb ved Oudegracht, som flyttet inn i nybygde saler. Unge musikere utdannes ved konservatoriet (en del av Hogeschool voor de Kunsten Utrecht). Det finnes et spesialisert museum for automatiserte musikkinstrumenter. Byen har også flere andre musikklokaler.

Det finnes mange kunstgallerier i Utrecht. Det er også flere stiftelser som støtter kunst og kunstnere. Utdanning av kunstnere foregår ved Utrecht School of the Arts. Sentralmuseet (Centraal Museum) har mange utstillinger relatert til kunst, deriblant en permanent utstilling av verkene til illustratøren Dick Bruna, som er best kjent for å ha laget Miffy (Nijntje på nederlandsk).

Utrecht er også hjemsted for en av landemerkene innen moderne arkitektur, Villa Rietveld-Schröder fra 1924, som er på UNESCOs verdensarvliste.

Rietveld Schröder House, 1924

Byen arrangerer jevnlig kultursøndager i samarbeid med kulturorganisasjoner, med åpne og rimelige tilbud for alle. Det finnes også flere initiativer for amatørkunstnere innen blant annet scenekunst, maling og skulptur. Kunstopplæring tilbys gjennom subsidierte ordninger for både byens innbyggere og universitetets ansatte og studenter.

Fotballklubben FC Utrecht spiller i Nederlands høyeste divisjon, Eredivisie. Klubbens hjemmebane er Stadion Galgenwaard.

Kjente personer fra Utrecht

Severdigheter

  • Centraal Museum[11]
  • Rietveld Schröder Huis[12]
  • Spoorwegmuseum (Nederlands jernbanemuseum)[13]
  • Domtårnet
  • Catherijne Convent
  • Nijntje (Miffy) Museum[14]
  • Kanalene

Referanser

  1. ^ «Kerncijfers wijken en buurten 2021». Centraal Bureau voor de Statistiek. 6. august 2021. 
  2. ^ «Aartsbisdom Utrecht» (på nederlandsk). Besøkt 13. oktober 2008. 
  3. ^ «Katholiek Nederland» (på nederlandsk). Arkivert fra originalen 4. oktober 2010. Besøkt 13. oktober 2008. 
  4. ^ «Protestant Church in the Netherlands» (på engelsk). Besøkt 13. oktober 2008. 
  5. ^ «Universiteit Utrecht UU» (på engelsk). Besøkt 13. oktober 2008. 
  6. ^ E.J. van Ginkel (1997), Utrecht anno 47 i Jaarboek Oud-Utrecht 1997, Casparie, ISBN 9071108155
  7. ^ Itinerarium Antonini, cirka 300
  8. ^ «1122: Hendrik V bevestigt Utrechts stadsrecht». www.hetutrechtsarchief.nl. Besøkt 29. mars 2025. 
  9. ^ «Wijken | Gemeente Utrecht» (på nederlandsk). Utrecht kommune. Arkivert fra originalen 24. november 2017. Besøkt 23. april 2018. 
  10. ^ «Top 500 World Universities» (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. august 2008. Besøkt 16. august 2009. 
  11. ^ «Centraal Museum Utrecht». www.centraalmuseum.nl. Besøkt 29. mars 2025. 
  12. ^ «Rietveld Schröderhuis». www.rietveldschroderhuis.nl (på nederlandsk). Besøkt 29. mars 2025. 
  13. ^ «Kom naar het Spoorwegmuseum | Het leukste station van Nederland». Spoorwegmuseum (på nederlandsk). Besøkt 29. mars 2025. 
  14. ^ «the most fun museum for toddlers and preschoolers». nijntjemuseum.nl (på engelsk). Besøkt 29. mars 2025. 

Eksterne lenker