Ur-Nammu

I dagens verden har Ur-Nammu blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens påvirkning på samfunnet, økonomien, miljøet eller kulturen, er Ur-Nammu et tema som ikke lar noen være likegyldige. Gjennom årene har det blitt debattert, studert og analysert fra ulike perspektiver, noe som har generert uendelige meninger, teorier og oppdagelser. I denne artikkelen vil vi gå dypere inn i Ur-Nammu og utforske dens ulike fasetter, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon av dette emnet som er så relevant i dag.

Ur-Nammu
Født20. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Død2094 f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleWatartum
BarnShulgi
Ennirgalanna
Ur-Nammu på Commons

Ur-Nammu (eller Ur-Namma, Ur-Engur, Ur-Gur; sumerisk: 𒌨𒀭𒇉, ca. 2047-2030 f.Kr. kort kronologi) var grunnlegger av det tredje dynasti i bystaten Ur i sørlige Mesopotamia etter flere tiår med akkadisk og gutiarisk styre. Hans fremste bedrift synes å være statsbygging og er hovedsakelig husket i dag grunnet hans lovverk, Ur-Nammus lover, den eldste kjente bevarte eksempel i verden.[1]

Liv og virke

Styre

Murstein av soltørket leire stemplet med navnet kong Ur-Nammu fra den nysumeriske perioden. Med en moderne penn er «Nippur» skrevet på arabisk i et av hjørnene; denne mursteinen kan ha blitt funnet i Nippur. Museum i Arbil, Irak.
Murstein stemplet med navnet til Ur-Nammu fra Ur.

Årsnavn for 17 av Ur-Nammus 18 år er kjent, men deres rekkefølge er usikker. Et årsnavn av hans styre nedtegner ødeleggelsen av Gutium, mens to år synes å feire hans lovreformer: «År i hvor Ur-Nammu kongen ga orden på måtene (til folket i landet) fra neden til over», og «Året Ur-Nammu ga rettmessighet til landet.»[2]

Blant hans militære bedrifter var erobringen av Lagasj og beseire hans tidligere herrer ved Uruk. Han ble til sist anerkjent som en betydningsfull regional hersker av Ur, Eridu, og Uruk ved en kroningseremoni i Nippur. Det er antatt at han sto for byggingen av bygninger ved Nippur, Larsa, Kisj, Adab, og Umma. Det er kjent at han reparerte veier og den generelle orden etter gutiarisk perioden.[3]

Ur Nammu var også ansvarlig for byggingen av et antall trappepyramider som kalles ziggurater, inkludert Den store zigguraten i Ur.[4]

Hans ektefelle (den ene eller en av flere) var en datter av Utu-hengal, konge av Uruk, og som han fikk minst en sønn med. Han ble etterfulgt av sin sønn Shulgi etter en regjeringstid på 18 år. Hans død på slagmarken mot guteerne etter at han ble forlatt av sin hær er kjent ved at han ble minnet i et langt sumerisk dikt.[3]

Stele

I 1925 ble en ødelagt søyle av kalkstein, opprinnelig rundt 2,7 meter høy, avdekket i Mesopotamia. Under ledelse av Leonard Woolley, som ikke var tilstede i person, ble den rekonstruert av Penn Museum (tilknyttet Universitetet i Pennsylvania i USA). I 1985 kunne Jeanny Canby bevise at den var blitt feilaktig satt sammen. Gipsen som fylte stelen ble fjernet og stelen ble rekonstruert med ekstra stykker som var funnet i museets lager. Det ble da oppdaget en figur som forestilte en kurtisane som omfavnet en guddom. Canby påpekte at det var «forbausende intim scene for et kongelige monument.»[5]

Referanser

  1. ^ Civil, Miguel (2011): «The Law Collection of Ur-Namma», George, A.R., red.: Cuneiform Royal Inscriptions and Related Texts in the Schøyen Collection, ISBN 9781934309339, s. 221–286
  2. ^ Year-names for Ur-Nammu
  3. ^ a b Hamblin, William J. (2006): Warfare in the Ancient Near East to 1600 BC. New York: Routledge
  4. ^ The ziggurat (and temple?) of Ur-Nammu. Arkivert fra originalen 8. juli 2007
  5. ^ Sullivan, Patricia (28. november 2007): «Archaeologist Jeanny 'Jes' Canby», The Washington Post.

Eksterne lenker