Universitetet i Tartu

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Universitetet i Tartu og dens innvirkning på samfunnet. I uminnelige tider har Universitetet i Tartu vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon, og fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre, kulturer og kontekster. Gjennom historien har Universitetet i Tartu spilt en grunnleggende rolle i utviklingen av menneskeheten, og påvirket nøkkelaspekter av våre daglige liv. Gjennom dyp og innsiktsfull analyse vil vi avdekke mysteriene og kompleksiteten rundt Universitetet i Tartu, og tilby en bred og berikende visjon som vil tillate oss å bedre forstå dens betydning og relevans i den moderne verden. Fordyp deg i denne spennende oppdagelsesreisen og utvide horisonten din om Universitetet i Tartu.

Universitetet i Tartu
Latinsk navnUniversitas Tartuensis
Grunnlagt1632
TypeUniversitet
RektorToomas Asser
DirektørToomas Asser
BeliggenhetTartu, Estland
Studenter18 000 (2007)
Ansatte3 000 (2007)
MedlemskapCoimbra-gruppen, EUA
Nettstedhttps://www.ut.ee (estisk)
Kart
1 = University of Tartu Museum
2 = University of Tartu Art Museum
3 = Narva College of the University of Tartu
Universitetet i Tartu
58°22′52″N 26°43′13″Ø
Universitetet i Tartu på Commons
Hovedbygningen
Hovedbygningen
Universitetet i Tartu 2021

Universitetet i Tartu (estisk Tartu Ülikool, TÜ, latin Universitas Tartuensis) ble grunnlagt i 1632 i det som da var det svenske riket i stormaktstiden. I svensketiden i Estland fungerte universitetet i to perioder, kjent som Academia Gustaviana (1632–1665) og Academia Gustavo-Carolina (1690–1710). På grunn av krig og uroligheter måtte universitetet deler av denne tiden holde til andre steder.

I tsar-tiden ble universitetet gjenåpnet som Kaiserliche Universität zu Dorpat (1893-1918, russisk Императорский Дерптский Университет). I 1919 ble universitetet gjenåpnet som et nasjonalt estisk universitet. I sovjettiden (1940-1941 og 1944-1989) ble universitetet etter sovjetisk modell kalt «Tartu statlige universitet» (estisk Tartu Riiklik Ülikool, TRÜ). Under den tyske okkupasjonen (1941–1944) fungerte universitetet under navnet Ostland-Universität in Dorpat (estisk Eesti Omavalitsuse Tartu Ülikool).

Etter gjenopprettelsen av den estiske stat i 1991 har universitetet som Estlands eldste, største og fremste universitet utviklet seg til å bli et internasjonalt miljø, med flere studiemuligheter på engelsk og med omkring 4 % internasjonale studenter blant doktorgradsstipendiatene. I 2007 hadde universitetet totalt i underkant av 18 000 studenter.

Ledelse

Det øverste styrende organet for universitetet er universitetets råd. Universitetet blir nå ledet av rektor professor Volli Kalm, som står i spissen for et rektorat som også omfatter en studieprorektor, en forskningsprorektor, direktører for administrasjon, finans og forvaltning, dekanene for hver fakultet og en representant for studentrådet.

Fakulteter

Universitetet har 11 fakulteter:

  • Teologisk fakultet (estisk Usuteaduskond)
  • Juridisk fakultet (estisk Õigusteaduskond)
  • Medisinsk fakultet (estisk Arstiteaduskond)
  • Filofofisk fakultet (estisk Filosoofiateaduskond)
  • Biologisk og geografisk fakultet (estisk Bioloogia-geograafiateaduskond)
  • Fysisk og kjemisk fakultet (estisk Füüsika-keemiateaduskond)
  • Pedagogisk fakultet (estisk Haridusteaduskond)
  • Idrettsfakultetet Kehakultuuriteaduskond)
  • Økonomisk fakultet (estisk Majandusteaduskond)
  • Fakultet for matematikk og informatikk (estisk Matemaatika-informaatikateaduskond)
  • Samfunnsvitenskapelig fakultet (estisk Sotsiaalteaduskond)

Farmakologen Rudolf Buchheim opprettet universitetets første farmakologiske institutt..

Eksterne lenker