Karl-Franzens-Universität Graz
I våre dager er Karl-Franzens-Universität Graz et tema som har vakt stor interesse på ulike områder. Fra politikk til helse, mote og teknologi har Karl-Franzens-Universität Graz blitt et tilbakevendende snakk. Meningene om denne saken er varierte og polariserte, noe som har skapt en berikende og til tider opphetet debatt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Karl-Franzens-Universität Graz og hvordan det påvirker vårt nåværende samfunn. I tillegg vil vi analysere utviklingen gjennom årene og prognosen for fremtiden. Uten tvil er Karl-Franzens-Universität Graz et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og fortjener dyp og velargumentert refleksjon.
| Karl-Franzens-Universität Graz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
.JPG) | |||
| Grunnlagt | 1585 | ||
| Beliggenhet | Graz | ||
| Studenter | 32 230 (31. oktober 2018) | ||
| Medlemskap | 10 oppføringer
Utrecht-nettverket
Coimbragruppen European University Association[1] Informationsdienst Wissenschaft[2] arXiv (2021)[3] ORCID (2023)[4] Coalition for Advancing Research Assessment[5] ASEAN European Academic University Network (1998–)[6] Austrian Academic Library Consortium[7] International Association of Universities | ||
| Nettsted | https://www.uni-graz.at/de/ (tysk), https://www.uni-graz.at/en/ (engelsk) | ||
 6 nummererte markører
1 = Main building of the University of Graz
2 = Alte Universität/Landesarchiv Graz 3 = Botanical Garden of the University of Graz 4 = Archäologische Sammlungen der Universität Graz 5 = Physikalische-Historische Sammlung der Karl-Franzens-Universität 6 = Hans Gross Kriminalmuseum 47°04′39″N 15°26′58″Ø | |||
Karl-Franzens-Universität Graz eller bare Universitetet i Graz er et offentlig universitet i byen Graz i Østerrike. Det er det største universitetet i Steiermark, og det nest største i Østerrike, med over 30 000 studenter.[8] Universitetet ble grunnlagt i 1585 av erkehertug Karl II av Østerrike og var i lang tid et katolsk universitet, men ble i 1827 reorganisert som et offentlig universitet av kong Frans II. Universitetet er oppkalt etter de to grunnleggerne Karl II og Frans II.[9]
Fakulteter og fagområder
Universitetet har seks fakulteter: Humanistisk fakultet, naturvitenskapelig fakultet, juridisk fakultet, sosialøkonomisk fakultet, miljø-, regionalvitenskapelig og pedagogisk fakultet og teologisk (katolsk) fakultet. Det medisinske fakultet ble utskilt som et eget universitet (Medisinsk universitet Graz) i 2004. Siden Graz ligger ganske nære grensen til Slovenia og de to store byene Maribor og Ljubljana, har universitetet tradisjonelt har mange slovenske og tidligere tsjekkoslovakiske studenter. Universitetet har derfor en egen avdeling for studier av slovensk kultur, språk og litteratur.
Universitetet har ingen egen teknisk utdanning, siden Graz også har et eget teknisk universitet.
Kjente forskere
Seks forskere og studenter tilknyttet universitetet har gjennom tidene mottatt nobelprisen i forskjellige fagområder:
- Walther Nernst, 1920 i kjemi - studerte i Graz i 1886
- Fritz Pregl, 1923 i kjemi - 1913 til 1930
- Julius Wagner von Jauregg, 1927 i medisin – 1889 til 1893
- Erwin Schrödinger, 1933 i fysikk – 1936 til 1938
- Otto Loewi, 1936 i medisin – 1909 til 1938
- Victor Franz Hess, 1936 in fysikk – studerte 1893-1906 og underviste 1919-1931 og 1937-1938
- Gerty Cori, 1947 i medisin - før 1922
- Ivo Andric, 1961 i litteratur – tok doktorgraden ved universitetet i 1924
- Karl von Frisch, 1973 i medisin – 1946-1950
Andre kjente forskere ved universitetet:
- Hermann Beitzke, patolog, professor fra 1922 til 1941
- Leopold Biwald, professor i fysikk, sent på 1700-tallet
- Ludwig Boltzmann, professor i matematisk fysikk fra 1869 til 1873 og fysikk fra 1876 til 1890
- Ludwig Gumplowicz, underviste i økonomisk administrasjon fra 1897 til 1909
- Rudolf von Jaksch, underviste barnemedisin fra 1887 til 1899
- Ernst Mally, filosof, grunnlegger av deontisk logikk
- Alexius Meinong, filosof, grunnleggeren av Graz-skolen i fenomenologi
- Ludwig Karl Schmarda, grunnlegger av byens zoologiske museum (ca 1851)
- Roland Scholl, kjemiker, professor ved universitetet en gang mellom 1907 og 1914
- Joseph Schumpeter, økonom, senere økonom ved Harvard universitet, i Graz 1912 til 1914
- Anton Wassmuth, professor teoretisk fysikk fra 1893 til 1914
- Alfred Wegner, kontinentaldriftteoriens far, professor i geofysikk fra 1924 til 1930
Referanser
- ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019
- ^ idw-online.de, besøkt 23. september 2019
- ^ «Our Members / Tier 6», besøkt november 2021
- ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023
- ^ web.archive.org, besøkt 9. november 2023
- ^ web.archive.org, besøkt 30. april 2024
- ^ arkiv-URL web.archive.org, www.kemoe.at, besøkt 22. desember 2023
- ^ «University of Graz: Facts & Figures». University of Graz. Arkivert fra originalen 17. desember 2013. Besøkt 13. desember 2012.
- ^ (på tysk) fra universitetets hjemmeside
Eksterne lenker
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Universität Graz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) University of Graz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
