I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Ulafeltet fra ulike perspektiver med sikte på å fordype oss i viktigheten og relevansen i dag. Ulafeltet er et tema som har vakt økende interesse i ulike sektorer og en detaljert analyse kan belyse dets mange fasetter. I løpet av de neste linjene vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Ulafeltet, og presentere ulike meninger og tilnærminger som lar leseren fullt ut forstå kompleksiteten og betydningen av dette emnet. Gjennom en flerfaglig tilnærming vil vi fordype oss i konsekvensene og utfordringene Ulafeltet gir, og dermed tilby en helhetlig visjon som vil bidra til kunnskap og forståelse av dette fenomenet.
Ulafeltet er et olje- og gassfelt i blokk 7 i sørlige del av Nordsjøen. Navnet kommer av den berømte losen Ulabrand fra Ula i Vestfold.
Feltet ble erklært drivverdig i 1976 og produksjonen startet i 1986, med BP som operatørselskap. Feltet ligger på 70 meters vanndyp og er bygd ut med tre plattformer med stålunderstell: en boreplattform, en produksjonsplattform og en boligplattform. Ulafeltet er tilkoblet Ekofisk med rørledning, og derfra videre gjennom Norpipe til Teesside. Havdybden i området er ca. 70 m og reservoaret består av sandstein fra øvre juratiden tilhørende Ulaformasjonen.
Det amerikanske oljeselskapet Gulf gjennomførte den første leteboringen i 1968 og ga opp. I 1976 boret BP 74 meter dypere og fant olje. Oljefeltet ble satt i produksjon samtidig som oljeprisen falt kraftig i 1986 og BP angret da på at de bygget ut feltet. Produksjonen på Ulafeltet skulle etter planen fases ut på slutten av 1990-årene. Operatøren begynte da å pumpe vann inn i reservoaret for å presse ut mer olje noe som forlenget levetiden betydelig. Feltet var først ute med denne teknologien.[1]
Blanefeltet og Oselvarfeltet er knyttet opp til Ula ved hjelp av havbunnsanlegg. Blanefeltet, som ligger på grensen mellom norsk og engelsk side av Nordsjøen, hadde produksjonsstart i 2007 og opereres av Talisman Energy Norge AS. Oselvarfeltet startet produksjon i 2012 og opereres av danske DONG Energy.