I dagens verden har Snorrefeltet blitt et tema med stor relevans, implikasjonene er like forskjellige som de er innflytelsesrike i dagens samfunn. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innvirkning på populærkulturen, har Snorrefeltet fått enestående fremtredende plass i den globale sfæren. Gjennom årene har det vekket interessen til både akademikere og eksperter og befolkningen generelt, og har skapt en konstant debatt som søker å forstå dens mange fasetter og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige dimensjonene til Snorrefeltet og dens innvirkning på forskjellige områder, og gi et bredt og fullstendig syn på dens betydning i dag.
Snorrefeltet ble oppdaget i 1979 av Saga Petroleum og produksjonen startet i 1992. Feltet ligger øst for Statfjordfeltet og reservoaret ligger under 350 meters havdyp. Feltet omfatter blokkene 34/4 og 34/7.
Plattformen Snorre A er bygd ut med eget prosessanlegg som også tar imot produksjon fra Vigdisfeltet.
Den sørlige delen av feltet er bygget ut med en strekkstagsplattform i stål og et undervanns produksjonsanlegg. Den nordlige delen (Snorre B) er bygd ut med en halvt nedsenkbar bore- og produksjonsplattform, som kom i produksjonen i juni 2001.
Olje og gass fra Snorrefeltet transporteres i rør til Gullfaksfeltet for lagring og utskiping. Ferdig prosessert olje går fra Snorre B i rørledning til Statfjord B der den blir lagret og lastet på skip.
Reservoaret består av fluviale sandsteiner fra sentrias- og tidlig juratiden.
Ved slutten av triastiden ble Lundeformasjonen avsatt med finkornet slam mellom elvesand på store flomsletter. Det er spor etter planterøtter, gravende mark og biller. Kalkknoller er dannet ved jordsmonndannelse. Tørkesprekker viser at klimaet har vekslet mellom tørre og våte klimaperioder. Sedimentene er rødbrune, noe som viser at klimaet var varmt og tørt.
Over Lundeformasjonen finnes vekslende lag av sand, kull og leire som tilhører Statfjordformasjonen. Disse sedimentene ble avsatt fra sen trias- til tidlig juratiden.