Uglesvaler

I dagens verden er Uglesvaler et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i det vitenskapelige feltet eller dens betydning i populærkulturen, har Uglesvaler blitt et tema av universell interesse. Siden fremveksten har Uglesvaler generert debatter, forskning og analyser som har gjort det mulig for oss å forstå omfanget og dimensjonene. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Uglesvaler, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi forsøke å tilby et helhetlig syn på Uglesvaler og dens innvirkning på dagens verden.

Uglesvaler
Nettuglesvale, Aegotheles bennettii
Nomenklatur
Aegotheles
Vigors & Horsfield, 1827
Synonymi
Aegotheliformes
Populærnavn
uglesvaler,
uglesvaleslekten,
uglesvalefamilien
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
InfraklasseModerne nåtidsfugler
HyperordenModerne fugler
OrdenCaprimulgiformes
FamilieAegothelidae
SlektAegotheles
Økologi
Antall arter: 10
Habitat: trelevende
Utbredelse: Papua-Australia
Inndelt i

Uglesvaler (Aegotheles) er små til mellomstore nattaktive fugler i uglesvalefamilien (Aegothelidae), som består av kun en slekt med ti arter (18 taxa). Familien inngår i ordenen nattravnfugler (Caprimulgiformes).

Beskrivelse

Uglesvaler måler typisk 18-30 cm og har et uglelignende uttrykk. Nebbet er imidlertid bredt og svakt og lemmene korte. Fjærdrakten varierer mellom ulike nyanser av grått eller olivengrønt. Artene har i hovedsak mørkere overside enn underside. Stjerten er relativt lang. Når fuglene sitter på en grein, sitter de oppreist som uglene (noe som forsterker det uglelignende uttrykk).[1]

Inndeling

Inndelingen er i henhold til Handbook of the Birds of the World Alive.

A. affinis (ikke navngitt) ble tidligere regnet som en underart av A. bennettii (nettuglesvale), men er ifølge Handbook of the Birds of the World Alive oppgradert til en selvstendig art. Årsaken begrunnes med betydelig genetisk og morfologisk (spesielt størrelse) forskjell, samt forskjell i den geografiske utbredelsen. Kan hende må også underarten A. a. terborghi oppgraderes til selvstendig art, men foreløpig regnes den som en underart av A. affinis.[1]

Referanser

  1. ^ a b del Hoyo, J., Collar, N. & Kirwan, G.M. (2016). Allied Owlet-nightjar (Aegotheles affinis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker