Tåtten om Audun fra Vestfjordene

I dagens verden har Tåtten om Audun fra Vestfjordene blitt et tema for konstant interesse og debatt. Siden starten har Tåtten om Audun fra Vestfjordene vekket nysgjerrigheten og oppmerksomheten til både eksperter og hobbyister. Dens innvirkning på samfunnet og på ulike studieområder har gjort det til et grunnleggende element å vurdere i enhver analyse eller diskusjon. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Tåtten om Audun fra Vestfjordene, fra dens historie og opprinnelse til dens innflytelse i dag. I tillegg vil vi undersøke de ulike synspunktene og meningene rundt Tåtten om Audun fra Vestfjordene, med sikte på å tilby en komplett og berikende visjon om dette fascinerende temaet.

Illustrasjon av John Tenniel til en engelsk oversettelse av Tåtten om Audun fra Vestfjordene fra 1859. Motivet viser Audun hos den norske kongen Harald Hardråde på vei til kong Svein Estridsson i Danmark med en kvitbjørn (isbjørn) fra Grønland.

Tåtten om Audun fra Vestfjordene eller Tåtten om Audun frå Vestfjordane (norrønt Auðunar þáttr vestfirzka) er en tått, en kort islendingesaga, fra 1200-tallet. Historien, som har mer preg av å være et eventyr enn en historisk beretning, foregår i Grønland, Norge og Danmark ca år 1047–1066 og skildrer hovedpersonen Auduns møte med to konger. Tåtten har blitt beskrevet som «one of the finest and most celebrated of all medieval Icelandic short stories».[1]

Den fattige islendingen Audun tar tjeneste hos en handelsmann som reiser mellom Grønland og Norge. Han finner en isbjørn som han beslutter seg for å forære til kong Svein Estridsson av Danmark. På vei dit stopper han ved hoffet til kong Harald Hardråde i Norge. Kong Harald vil kjøpe bjørnen, men Audun avviser tilbudet og holder fast på sin plan, til tross for at det er kjent at det er fiendskap mellom de to kongene. Auduns oppriktige ærlighet og faste plan vinner begge kongenes respekt og Audun blir rikt belønnet av begge kongene.

Teksten er kjent fra Morkinskinna og Flateyjarbók.[2] Den er oversatt til norsk flere ganger[3][4], og har også vært grunnlag for flere barnebøker, både av den norske illustratøren Tor Morisse[5] og av islendingen Njörður P. Njarðvík sammen med den svenske illustratøren Ulf Löfgren.[6]

Fortellingen om Audun kan også være grunnlag for eventyret om «Kjetta på Dovre»[2].

Referanser

  1. ^ Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
  2. ^ a b Auðunar þáttr vestfirzka i Store norske leksikon
  3. ^ skandinaviske-oversaettelser.net
  4. ^ Snegle-Halle og andre småsoger. Omsett av Sveinbjørn Aursland. Samlaget, 1980. (Norrøne bokverk ; 34). ISBN 82-521-1834-8. Første utgave 1939 med tittel: Islandske småsogor, omsett av Johan Hovstad. Gjenutgitt i bd 3 av Sagalitteraturen. Samlaget, 1984. ISBN 82-521-2423-2.
    Oversatt til bokmål av Kjell Arild Pollestad i fembindsverket Islendingesagaene, 2014
  5. ^ Audun med isbjørnen : ei islandsk småsoge. Samlaget, 1985. ISBN 82-521-2637-5
  6. ^ Audun og isbjørnen. Carlsen, 1991. ISBN 82-424-0269-8 (ebok)

Litteratur

  • Edward G. Fichtner. «Gift and Exchange and Initiaion in the Auðunar þáttr vestfirzka» I: Scandinavian Studies; Vol. 51 № 3 1979

Eksterne lenker