I dag er Tryland kraftverk et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Betydningen av Tryland kraftverk har blitt stadig viktigere i den sosiale, kulturelle, akademiske og vitenskapelige sfæren, og genererer debatter og refleksjoner rundt dens implikasjoner og konsekvenser. Fra ulike perspektiver og tilnærminger har ulike aspekter knyttet til Tryland kraftverk, dens opprinnelse, evolusjon og dens innvirkning på dagens samfunn blitt tatt opp. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Tryland kraftverk, utforske dens forskjellige dimensjoner og analysere dens relevans i den nåværende konteksten.
Tryland kraftverk | |||
---|---|---|---|
![]() Tryland kraftverk etter restaurering 2010. Foto: Rolf Steinar Bergli | |||
Land | Norge | ||
Sted | Lindesnes | ||
Vassdrag | Audnavassdraget | ||
Prod.start | 1922[1] | ||
Eier | Å Energi Vannkraft[2] | ||
Operatør | Å Energi Vannkraft[2] | ||
Tekniske data | |||
Fallhøyde | 132 meter[1] | ||
Effekt | 5,4 megawatt[3] | ||
Årsproduksjon | 25 GWh[4] | ||
![]() Tryland kraftverk 58°13′21″N 7°20′08″Ø |
Tryland kraftverk er et vannkraftverk i Lindesnes kommune i Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 132 meter fra Aklandstjørn og er et elvekraftverk med begrenset magasinkapasitet. Inntaket ligger i Krosstjørna og det er tre større magasiner her: Sundsvatn (331,02 moh.), Eptevatn (231,92 moh.) og Lelandsvatn (195,79 moh.). Magasinene har et samlet volum på 27,5 mill. m³. Etter at vannet har vært brukt i kraftverket renner det ut i elven Audna.
Samlet effekt fordelt på to turbiner er 4,5 MW, og midlere årsproduksjon er på 23,6 GWh.
Produksjonen startet i 1922. Vannet ledes i en 375 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen.
Kraftstasjonen er en monumental bygning tegnet av arkitektene Helberg og Dahl. I 2009 og 2010 ble kraftverket restaurert og delvis tilbakeført til slik det så ut da det var nytt. Dører, vinduer og pynt på toppen av de to små takene er nå slik de så ut i 1923.
Kraftverket eies av Å Energi.