Denne artikkelen vil ta for seg temaet Troll (bil), som har skapt flere debatter og har vekket interessen til ulike samfunnssektorer. Troll (bil) er et tema med aktuell relevans som har vært gjenstand for studier og forskning i ulike kontekster og disipliner. Over tid har Troll (bil) gjennomgått ulike transformasjoner og fått ulike betydninger, noe som gjør det til et tema med stor kompleksitet og bredde. Derfor er det viktig å analysere i dybden de ulike aspektene og dimensjonene som Troll (bil) omfatter, for å forstå omfanget og virkningen på ulike områder. Ved å utforske dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser, er det ment å tilby en omfattende og objektiv visjon av Troll (bil), med det formål å bidra til forståelsen og refleksjonen rundt dette emnet.
Troll | |||
---|---|---|---|
Bil nr. 1 | |||
Etablert | 1956 | ||
Opphørt | 1958 | ||
Hovedkontor | Lunde, Norge | ||
Land | Norge | ||
Troll var et norsk bilmerke produsert av Troll Plastkarosseri og bilindustri i Lunde i Telemark mellom 1956 og 1958. Da selskapet ble avviklet var det fremstilt fire eksemplarer.[1]
Troll ble bygget på en modifisert Gutbrod Superior-ramme, med en Gutbrod 700 cm³ totaktsmotor, påmontert et norskbygget karosseri av glassfiberarmert polyester. Karosseriet var fremstilt ved hjelp av former fra Hanns Trippel, fra tidlig i 1950-årene. Bilen var utstyrt med en tretrinns girkasse fra Hurth.
Glassfiber var et relativt nytt materiale sent i 1950-årene, og fordelene var mange. Det kunne ikke ruste, Troll ble 130 kg lettere enn en tilsvarende bil i metall, og produksjonen ville være betraktelig enklere – og dermed billigere. Ideen bak Troll var å bygge verdens første masseproduserte glassfiberbil utenfor USA, hvor Chevrolet bygget sin Corvette av materialet. I Europa var det bare Volvo med Volvo P1900 og Jensen med Jensen 541 som eksperimenterte med glassfiber. Disse var ikke beregnet for masseproduksjon. I DDR var AWZ P70 'Zwickau' i produksjon fra 1955, men karosseriet til denne var laget av duroplast.[2]
Ingeniør Per Kohl-Larsen fikk tak i formene til bilen i Tyskland, fra bilkonstruktør Hanns Trippel som sto bak designet. De lokale myndighetene i Lunde i Telemark ønsket det nye foretaket velkommen, og stilte til rådighet gratis lokaler. Foretaket fikk også et rentefritt lån på kr. 25 000 fra kommunen.[3] Den tyske ingeniøren Bruno Falck flyttet til Lunde fra Tyskland for å arbeide videre med produksjonen.[4]
Den første Troll-bilen ble presentert for pressen den 6. november 1956. Den var ikke helt ferdig, men chassis og karosseri var ferdig. Bilen kunne ikke kjøres, og dette eksemplaret ble senere benyttet som en prototype, som fikk mange endringer senere, under testing.
Både norsk og utenlandsk presse viste stor entusiasme for prosjektet, og bilen ble sammenliknet med merker som Porsche, Citroën og Saab.
Vinteren 1956/1957 var den første bilen ute på veiene, med prøveskilter.[5][6] Den første kunden fikk bilen levert 1. mai 1957.
Etter hvert som utviklingen av bilen fortsatte måtte Kohl-Larsen jobbe hardt for å få tillatelse av myndighetene til salg av bilen. Han fikk kun lov til å selge 15 biler årlig i Norge uten kjøpetillatelse.[3][7][5] Kohl-Larsen la derfor planer om å eksportere biler til Tyskland og Danmark. Det var også etterspørsel fra land som Finland og Belgia, og på et tidspunkt var det planer om å bygge 2000 biler i året. Etter hvert sa fabrikken seg fornøyd med en produksjon på ett eksemplar per dag.
I februar 1957 gikk Kohl-Larsen ut i media og fortalte at han hadde inngått en avtale med den svenske Saab-fabrikken om leveranse av både Saab-motorer og andre deler til Troll-bilene.[8]
Selskapet fikk i starten ikke lov til å selge mer enn 15 biler uten kjøpetillatelse. I tillegg fikk de ikke tak i nødvendig kapital for å starte masseproduksjon, og da myndighetene gjorde det klart at de aldri kom til å støtte Troll-produksjonen forlot alle potensielle investorer prosjektet. Dermed ble selskapet avviklet tidlig i 1958, med kun fire fullførte eksemplarer av Troll. Selskapet gikk ikke konkurs, som det har vært hevdet.[9]
Høsten 1956 skrev Nordisk Tidende, en norskspråklig avis som ble utgitt i USA, at stortingsrepresentant Bernt Ingvaldsen ville bli eieren av den første Troll-bilen, og at bilen snart ville være leveringsklar.[10] Men ifølge presseoppslag i mai 1957 ble de tre første bilene som ble produsert i Lunde, donert som lotterigevinster, ifølge datidens aviser. Bil nr. 1 ble ifølge disse oppslagene forært til Det norske studentersamfunds lotteri, og de to neste skulle gis til lotteriene til henholdsvis Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors.[11]
Det har vært diskutert hvorvidt det har eksistert en bil nr. 5, og hvor denne har blitt av.
Det finnes bilder av en Troll med bensinpåfylling i venstre bakskjerm. Ingen av de eksisterende bilene har påfylling der, og dette har vært tolket som at en av bilene har vært sporløst forsvunnet. I boken "Drømmen om Troll" (Paal Kvamme, 2019) kom det frem at en av bilene ble påkjørt bakfra i 1957, og deretter ble hekken ble kappet av og erstattet av en ny glassfiber-hekk.
Da det våren 1958 ble klart at produksjonen på Troll-fabrikken var innstilt for godt, uttalte ingeniør Bruno Falck til media at det fantes fem Troll-biler «i mer eller mindre kjørbar stand», og at det var Kohl-Larsen som hadde den femte bilen.[4] Men i forbindelse med en rettssak i 1961 ble det imidlertid opplyst at det var produsert totalt fire biler, pluss en halvferdig bil som havnet på loftet.[14]
Etter avviklingen av produksjonen i Lunde ble deler av produksjonsmateriellet solgt på auksjon. Dette omfattet blant annet støpeformer, karosserideler og chassisdeler. Disse delene skulle etter hvert bli til det man antok var den sjette trollbilen, men som egentlig var den femte.
Harald Aspheim, en ung bussjåfør, kjøpte opp deler fra Troll-produksjonen. Han bygde sin egen Troll, som ble registrert i 1961. Et særtrekk ved denne bilen er at dørene er hengslet i fremkant, slik som er vanlig på moderne biler idag. Dette var blant annet grunnet at Aspheim manglet støpeformer til passasjerdøra. Bilen eies og vedlikeholdes i dag av foreningen Street Cars Lunde.
Smørekoppen Engineering, en studentgruppe tilhørende linjeforeningen A/F Smørekoppen ved NTNU i Trondheim, startet høsten 2016 et prosjekt som i løpet av to år skulle bli til det som noe feilaktig kalles Troll 7.[15] Studentgruppa er kjent for å bygge særegne og utradisjonelle kjøretøy. Prosjektet startet opp under ledelse av Håvard Teigen, barnebarnet til Harald Aspheim.[16] Det var ulike ideer for hva gruppen skulle ha som et prosjekt, men etter Teigen fortalte at farfaren fortsatt satt på de originale støpeformene til Troll-bilen så falt valget på det.[17]
I samarbeid med universitetet og lokalt næringsliv, skaffet Smørekoppen Engineering finansiering og nødvendig støtte til å starte produksjon av karosseri og rammeverk. Det ble besluttet at Troll 7 skulle bygges opp på chassiset fra en VW boble fra 1967.[15] Det ble besluttet at bilen skulle lages som en kabriolet-versjon, ettersom de manglet støpeformen for taket.[16] Våren 2017 startet arbeidet med å støpe glassfiberkarosseri med god støtte fra bedriftene Selfa og Mal proff. Det neste året gikk så med på å bygge og tilpasse rammeverk, karosserideler, motor og interiør. I ukene før påske i 2018 ble bilen lakkert. Troll 7 ble offisielt presentert 25. april 2018. Sommeren 2018 ble bilen vist flere steder på Østlandet. Bilen ble også vist på Oslo Motor Show 26.-28. oktober 2018.
Et ukomplett karosseri eksisterer i tillegg til de komplette bilene.[18][19]
Det var planer om å bytte til en Saab-motor,[8][21] men dette ble aldri gjennomført.[22]