I dagens verden har Trekantfart blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, økonomien eller kulturen, er Trekantfart et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens implikasjoner i nåtiden og fremtiden, har Trekantfart utløst debatt på forskjellige områder, generert motstridende meninger og ført til refleksjon over dens betydning og virkning. Derfor er det viktig å gå dypere inn i studien og analysen av Trekantfart, for å forstå dens innflytelse og omfang i den nåværende konteksten. Gitt denne virkeligheten er det nødvendig å nærme seg temaet Trekantfart fra ulike perspektiver, for å tilby en global og berikende visjon som tilfredsstiller nysgjerrigheten og interessen til alle lesere.
Trekantfart, trekanthandel eller triangelfart betyr at skip trafikkerer en trekantrute, men begrepet brukes som regel om en bestemt trekantrute i Atlanterhavet, 1700-tallets fart mellom Europa, Afrikas vestkyst og Karibia. Denne type skipsfart og handel ble drevet av de fleste europeiske sjøfartsnasjoner. Mer konkret gikk denne farten ut på å transportere varer fra Europa til Vest-Afrika for salg der, kjøpe slaver som ble transportert over Atlanterhavet til Karibia eller andre steder i Sør- eller Nord-Amerika (se den transatlantiske slavehandelen), og så transportere sukker, bomull, tobakk, fargetre, mahogny m.m. hjem til Europa.
For skipene hadde denne farten to fordeler. Det ene var at man seilte med naturkreftene vind og strøm hele veien rundt, passatvinden mot Afrika, med den ekvatoriale strøm vestover mot Amerika og med vestavinden og Golfstrømmen tilbake til Europa. Den andre fordelen var at man hadde last hele den lange veien rundt i trekanten, det ga fortjeneste og man slapp å ta om bord ballast av sand og jord. Det var imidlertid også en mengde skip i dette handelssystemet som spesialiserte seg på enkelte ruter; særlig kunne dette være aktuelt for skip som ble brukt i transatlantisk slavehandel. Enkelte av disse skipene ble så «ødelagt» av slavenes etterlatenskaper (o.a.) under transporten at de knapt var brukbare til annet. Et viktig poeng var også at slike skip fikk et negativt rykte etter hvert som motstanden mot slavehandelen begynte å spre seg på slutten av 1700-tallet. Trekanthandelen var ifølge professor Rolf Hobson ekstremt lukrativ.[1]
Av europeiske byer som særlig er forbundet med trekantfarten er Liverpool den viktigste. Danmark-Norge gjorde seg også gjeldende i denne farten, med Vestindisk-guineisk Kompagni i København, handelsfort på Gullkysten og kolonier med sukkerplantasjer i Karibia, Saint Croix, Saint Thomas og Saint John. Det danske slaveskipet «Fredensborg» forliste 1. desember 1768 ved Tromøy utenfor Arendal etter å ha gjennomført nesten en hel runde i trekantfarten. Vraket ble funnet av dykkere i 1974. En av dykkerne, Leif Svalesen har seinere arbeidet med å dokumentere skipets virksomhet og sammenhengen det inngikk i.
Trekanthandelen over Atlanterhavet illustrerer hvordan Europa, Afrika og Amerika ble vevd tett sammen i et økonomisk verdenssystem. Men den atlantiske trekanthandelen hadde også sine forbindelser til Asia. Fra India hentet britiske skip bomullstøyer for videre salg i Afrika, ettersom det ikke var noe annet sted i verden hvor det det ble lagd så gode og billige stoffer. Og uten sølv fra Mexico og Bolivia ville ikke europeiske land hatt penger til å kjøpe varer for i Kina.