Toro
I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Toro i vårt nåværende samfunn. Fra opprinnelsen til utviklingen har Toro spilt en nøkkelrolle i ulike aspekter av hverdagen vår. Opp gjennom historien har Toro vært en kilde til debatt og interesse, vekket lidenskaper og generert refleksjoner om dens innflytelse på ulike områder. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere relevansen av Toro i dag og hvordan den har formet våre oppfatninger, atferd og beslutninger. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver angående Toro, og presentere en omfattende og kritisk visjon som inviterer til refleksjon og dyp analyse av dens rolle i samfunnet vårt.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Toro (stilisert som TORO) produserer og markedsfører næringsmidler til det norske forbruker- og storhusholdningsmarkedet. Varemerket Toro ble registrert 8. januar 1946 av firmaet Rieber & Søn. Det er i dag en av Norges mest kjente merkevarer. Toro er eid av Orkla Foods Norge AS.
I Toros portefølje fins det rundt 750 produkter fordelt på mange forskjellige varegrupper og måltidssituasjoner. Produktene produseres på flere ulike fabrikkanlegg i Norge, blant annet i Arna utenfor Bergen og Elverum.
Toro tilbyr en rekke internasjonale retter og norske tradisjonsprodukter til det norske forbrukermarkedet: buljong, suppe, saus, gryteretter, pastaretter, vaffel-, pannekake- og kakemikser, Rett i koppen, pizza, pasta og ris.
Historikk
«TORO» betyr okse på spansk. Merket ble første gang brukt på buljongterninger i 1946. Deretter introduserte Rieber & Søn Toro kjøtt- og grønnsakssuppe, før en vellykket lansering av Bergens fiskesuppe i 1964. I dag[når?] produseres det årlig mer enn 140 millioner pakker med TORO-produkter, og hvert år slippes bortimot femti nye produkter ut på markedet.[trenger referanse]
Eksterne lenker
- Hjemmeside – toro.no
Ordbokdefinisjonen av toro i Wiktionary