Tonedybde
I den følgende artikkelen vil vi utforske temaet Tonedybde i dybden, som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster de siste årene. Siden fremveksten har Tonedybde skapt økende interesse i ulike sektorer, fra teknologi til medisin, og virkningen fortsetter å spre seg globalt. Gjennom disse sidene vil vi analysere de ulike aspektene knyttet til Tonedybde, fra dets opprinnelse til dets mulige fremtidige implikasjoner, med sikte på å gi en omfattende visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Tonedybde (fargedybde, bitdybde eller pikseldybde) brukes i datagrafikk for å angi det antall bits som representerer fargen på hver piksel i et bilde. Begrepet er også kjent som bits pr piksel (bpp).
Indekserte farger
Ved relativt lav bitdybde svarer den lagra verdien for hver piksel til en indeks av forhåndsdefinerte farger i en fargepalett.
- 1-bits farge (21 = 2 farger) monokrom, ofte svart og hvitt
- 2-bits farge (22 = 4 farger)
- 4-bits farge (24 = 16 farger)
- 5-bits farge (25 = 32 farger) Original Amiga chipset
- 6-bits farge (26 = 64 farger) Original Amiga chipset
- 8-bits farge (28 = 256 farger) VGA med lav oppløsning, Super VGA, AGA
- 12-bits farge (212 = 4096 farger)
Farger i kanaler
Etter som antall bits øker, vil indekserte farger fra en palett kreve uforholdsmessig stor regnekapasitet. I stedet brukes direkte fargekoding, dvs. at det kodes separat for tre eller flere kanaler i en fargemodell.
F.eks. har RGB-modellen en kanal for rødt, en for grønt og en for blått. Med 8-bits tonedybde for hver kanal - til sammen 24 bit - vil en ha til rådighet 256 nyanser av rødt, 256 av grønt og det samme for blått. Det gir til sammen mulighet for 256 × 256 × 256 = 16 777 216 ulike fargenyanser. Da er en svært nær det antall ulike fargenyanser som det menneskelige øyet er i stand til å oppfatte.
-
1 bit -
4 bits -
8 bits -
24 bits
