I dagens verden har Piksel fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har blitt reflektert i politikk, økonomi, kultur og til og med i folks daglige liv. Opp gjennom historien har Piksel vært gjenstand for ulike debatter og analyser, noe som har vakt interesse blant akademikere, spesialister og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Piksel, undersøke dens innflytelse i den nåværende konteksten og projisere dens betydning i fremtiden. Fra dets opprinnelse til dets implikasjoner i samtiden, inviterer Piksel oss til å reflektere og bedre forstå verden rundt oss.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En piksel (en sammenføyning av det engelske picture element, «bildeelement») er en av de mange små punkter som tilsammen utgjør en representasjon av et bilde på en datamaskin. Vanligvis er punktene så små og så mange at når de skrives ut på papir eller vises på en dataskjerm ser de ut som et jevnt bilde. Fargen og intensiteten på hvert punkt kan variere.
En megapiksel er 1 million piksler, og begrepet brukes ikke bare om antallet piksler i et bilde, men også for å uttrykke antall sensorer i et digitalkamera eller antallet visningselementer på en skjerm. For eksempel, et kamera med 2048×1536 sensorelementer sier man vanligvis har «3,1 megapikseler» (2048 × 1536 = 3 145 728).
Standard skjermoppløsninger inkluderer: