I våre dager er Tok pisin et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. I lang tid har Tok pisin vært gjenstand for debatt og forskning, og vakt interesse blant akademikere, spesialister og folk generelt. Denne artikkelen tar sikte på å fordype seg i de forskjellige aspektene ved Tok pisin, ved å analysere dens innvirkning på forskjellige aspekter av dagliglivet. Gjennom en uttømmende analyse søker vi å gi leseren detaljert og oppdatert informasjon om Tok pisin, for å fremme en mer fullstendig og berikende forståelse av dette fenomenet.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Tok pisin | |||
---|---|---|---|
Tok pisin | |||
![]() | |||
Brukt i | Papua Ny-Guinea[1] | ||
Region | Nordlig | ||
Antall brukere | 3-4 millioner (120 000 som morsmål) | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Kreolspråk Engelsk kreolsk | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Papua Ny-Guinea | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-2 | tpi | ||
ISO 639-3 | tpi | ||
Glottolog | tokp1240 | ||
![]() ![]() |
Tok pisin er et kreolspråk som blir talt i på det nordlige fastlandet av Papua Ny-Guinea. Språket er det mest brukte i landet; det tales av omtrent 4 millioner, hvorav 120 000 har det som morsmål. Det har offisiell status i Papua Ny-Guinea og språket er nært relatert til Bislama, som snakkes på Vanuatu. På engelsk blir språket ofte kalt New Guinea Pidgin eller Tok Boi, eller i akademiske kretser, Melanesian Pidgin English eller Neo-Melanesian.
Tok Pisin oppstod på grunn av handelen i stillehavsområdet. I tidsrommet 1880-1914 jobbet mange fra Papua Ny-Guinea på tyske plantasjer på Samoa. Tok Pisin oppstod som et arbeidsspråk, slik at den multispråklige og multikulturelle arbeidsplassen kunne fungere, og folkene der kommunisere med hverandre.