Nå for tiden er Tobias Mayer et tema som tiltrekker seg oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin relevans i fagfeltet, sin innvirkning på samfunnet eller rett og slett på grunn av sin allmenne interesse, har Tobias Mayer klart å bli et tilbakevendende samtaleemne i ulike kretser. Å lære mer om Tobias Mayer og dens betydning har blitt en prioritet for mange, siden dens implikasjoner kan være betydelige i ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Tobias Mayer og analysere dets innflytelse i ulike sammenhenger.
Tobias Mayer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Johann Tobias Mayer 17. feb. 1723[1][2][3][4] ![]() Marbach am Neckar (Hertugdømmet Württemberg)[5][6][7] | ||
Død | 20. feb. 1762[1][3][4][8]![]() Göttingen (Kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg)[9][6] | ||
Beskjeftigelse | Astronom, matematiker, fysiker, kartograf, universitetslærer ![]() | ||
Embete | |||
Barn | Johann Tobias Mayer | ||
Nasjonalitet | Hertugdømmet Württemberg[7][10] | ||
Arbeidssted | Georg-August-Universität Göttingen (1751–1762)[6][7] Homannianorum Heredum (1746–1751)[6] | ||
Fagfelt | Kartografi,[11] astronomi | ||
Doktorgrads- studenter | Johann Heinrich Lambert (1757)[12] | ||
Kjent for | Reflecting circle | ||
Tobias Mayer (født 17. februar 1723 i Marbach am Neckar, død 20. februar 1762 i Göttingen) var en tysk astronom og matematiker.
Mayer ble ansatt ved Johann Baptist Homanns Landkarten-Institut i Nürnberg i 1744 og ble professor i matematikk i Göttingen i 1751, hvor han også overtok ledelsen for observatoriet i 1754. Han sysselsatte seg med teorien om månens bevegelse og det dermed sammenhengende spørsmålet om lengdegradbestemmelse på sjøen, for hvis det engelske parlamentet allerede i 1713 hadde utlovet en dusør på 10 000–20 000 pund sterling for en effektiv løsning. For hans stort sett fullførte Novæ tabulæ motuum Solis et Lunæ fra 1752 fikk han en del av denne prisen. Han fikk den imidlertid først etter sin død, og hans enke mottok prisen. Klokkemakeren John Harrison og matematikeren Leonhard Euler beholdt sine deler av prisen.
Mayer var også en fremstående praktisk astronom og oppfinner gjennom prinsippet for vinkelens multiplikasjon samt oppfinnelsen av «speilregelen». Han utførte nøyaktige målinger av månen og konstruerte det første nøyaktige månekartet. Han er også kjent for sine undersøkelser av stjernenes egenbevegelser og av den astronomiske og terrestriske refraksjonen. Den såkalte mayerske formelen for passasjeinstrumentet og meridiansirkelen har fått sitt navn etter Mayer.
Mayer blir i mange tekster feilaktig kalt Johann Tobias Mayer, noe som var navnet på hans sønn, en mindre kjent fysiker (1752–1830).