I dagens verden har Tinn prestegjeld blitt et tema med stor relevans og interesse. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det profesjonelle feltet, er Tinn prestegjeld et tema som fortsetter å skape debatt og kontrovers. Opp gjennom historien har Tinn prestegjeld vært gjenstand for studier og forskning, og dens innvirkning på ulike områder har ikke gått upåaktet hen. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Tinn prestegjeld, fra opprinnelsen og utviklingen til dens relevans i dag. I tillegg vil vi diskutere viktigheten av å forstå Tinn prestegjeld grundig og dens innvirkning på livene våre.
Tinn prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Aust-Telemark prosti i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet sogn i Tinn kommune i Telemark fylke, og hovedkirken var Atrå kirke.
Tinn prestegjeld og dets sogn er nå en del av Tinn kirkelige fellesråd, som er underlagt Aust-Telemark prosti.
Tinn sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Tinn prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
Tind prestegjeld dannet grunnlaget for Tind formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[4]
Ved kgl.res. av 21. februar 1859 ble Tind delt ved at Hovin, sammen med Gransherad sogn fra Hjartdal, ble skilt ut og dannet eget Gransherad prestegjeld, gjeldende fra 1. juli 1859.[5][6] Ved kgl.res. av 3. oktober 1859 ble Rauland sogn utskilt fra Vinje prestegjeld som eget prestegjeld, med Øyfjell anneks fra Laurdal og Møsstrand anneks opprettet fra prestegjeldene Vinje, Seljord og Tinn.[7]
Navnet Tinn på kommune og prestegjeld ble innført ved kgl.res. av 3. november 1917.
Ved kgl.res. av 22. oktober 1948 ble Tinn delt ved at Rjukan sogn ble utskilt som eget sognekall.[7] Ved kgl. res. av 31. januar 1986 ble det fastsatt ny kirkelig inndeling i Aust-Telemark prosti, ved at Gransherad prestegjeld opphørte og dets hovedsogn ble lagt til Heddal prestegjeld og annekssognet Hovin ble lagt til Tinn prestegjeld.[8]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[10]