Hjartdal prestegjeld

I dagens verden er Hjartdal prestegjeld et interessetema som vekker ulike meninger og debatter. Enten på et personlig, sosialt eller profesjonelt nivå, har Hjartdal prestegjeld fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dette fenomenet har generert et bredt spekter av forskning, diskusjoner og refleksjoner som søker å forstå og analysere de ulike aspektene som utgjør det. Fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige påvirkninger, har Hjartdal prestegjeld utviklet seg og transformert over tid, og blitt et tema av konstant interesse for det moderne samfunnet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i kompleksiteten til Hjartdal prestegjeld, utforske dens mange fasetter og analysere de forskjellige posisjonene som eksisterer i saken.

Hjartdal kirke

Hjartdal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Aust-Telemark prosti i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Hjartdal kommune i Telemark fylke, og hovedkirken var Hjartdal kirke.

Hjartdal prestegjeld og dets sogn er nå en del av Hjartdal kirkelige fellesråd, som er underlagt Aust-Telemark prosti.

Historikk

Hjartdalr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Hjartdal prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]

Hjertdal prestegjeld dannet grunnlaget for Hjertdal formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[4]

Ved kgl.res. av 23. februar 1859 ble Gransherred opprettet som eget sognekall, ved at Gransherred sogn ble skilt ut fra Hjertdal og Hovin sogn fra Tinn prestegjeld, gjeldende fra 1. juli 1859.[5][6]

Navnet på kommune og prestegjeld ble endret til Hjartdal i 1884.

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]

Kirkesogn

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[8]

Referanser

  1. ^ Rygh, Oluf (1914). Norske Gaardnavne. Fabritius. s. 297. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 54. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  5. ^ Love, Anordninger, Tractater, Resolutioner, Kundgjørelser, Departementsskrivelser, Circulærer m.m. for Kongeriget Norge. Chr. Tønsberg. 1861. s. 498. 
  6. ^ Einung, H. H. (1978). Tinn soga. s. 467. 
  7. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023. 
Autoritetsdata