Tindenål

I dagens verden er Tindenål et tema som har blitt stadig mer aktuelt og interessant. Over tid har Tindenål blitt et referansepunkt for en rekke debatter, forskning og diskusjoner på ulike områder. Enten på et personlig, faglig, akademisk eller sosialt plan, har Tindenål vekket interessen til et bredt spekter av mennesker. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Tindenål, og analysere dens innvirkning, implikasjoner og fremtidsutsikter. I tillegg vil vi undersøke hvordan Tindenål har påvirket livene våre og hvordan det kan fortsette å påvirke måten vi tenker og handler på i fremtiden.

Barbarine (43 meter høy), Sächsische Schweiz

En tindenål eller pinakkel er en relativt frittstående, slank og spiss fjellformasjon, en fjellsøyle.[1][2][3]

Pinakler er mest vanlige på egger, ofte er det en serie nåler langs egga. En av de mest kjente slike formasjoner er Tre Cime di Lavaredo i Dolomittene. Typisk høyde på en tindenål er fra noen meter til mange titalls meter. Pinakler er vanlige i alpine fjellområder der forvitring pga. frostsprenging og breer underminerer eggen fra begge sider. Strukturen i berget og berggrunnstypen kan ha stor betydning for utforming og dannelse av tindenåler. Tindenåler er yndede klatremål.

Tindenåler i Norge

Noen kjente tindenåler i Norge er Torshammer[4] på toppryggen under Kvanndalstinden i Romsdalen[1] og Bladet i Molladalen på Sunnmøre. Mannen i Romsdalen er en tindenål på toppen av et ustabilt fjellparti.[5] «Brura» var en tindenål i Bruraskaret over Trollveggen, den falt ned 5. november 1946 og steinstøvet formørket Romsdalen i flere timer etter raset. Svolværgeita (40 meter høyde over terrenget rundt) er en kjent tindenål i Lofoten.[2] Kvanndalstindens egg står tindenålen Torshammeren som krever klatring for å bestiges. Tverrfjellspiggen (1278 meter over havet) er en stor tindenål på Tverrfjell ved Frostisen i Skjomen, besteget i 1947.[6]

Trolltindan i Romsdalen består blant annet av en flere pinnakler. En av disse, «Brura», var over 100 meter høy og falt ned på 1940-tallet og etterlot seg bare en liten nål ved Bruraskaret.[7]
Pinnakler langs eggen av Jønshornet i Sunnmørsalpene.

Se også

Referanser

  1. ^ a b Trygve Sunde Kolderup: Rangling i Romsdalen Arkivert 16. februar 2016 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b Hohle, Per (1987). Høyfjell og villmark. no#: Gyldendal. s. 94. ISBN 8205173710. 
  3. ^ Gangdal, Jon (1987). Klatring. Oslo: Aschehoug. s. 10. ISBN 8203155189. 
  4. ^ "Klatring i Torshammer" på Kvandalstind, Romsdalsmuseets fotoarkiv
  5. ^ «Dette er Mannen!». Rbnett. 29. oktober 2014. 
  6. ^ Norges fjellverden. Det Beste. 1980. s. 457, 487. ISBN 8270101079. 
  7. ^ Nebell, Anne Grete (1999). Klatring i Romsdalen. Åndalsnes: Sogge fjellsport. ISBN 8299503205. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata