Rauk
I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Rauk. Enten du er ekspert på emnet eller leter etter informasjon for første gang, er denne artikkelen laget for å gi deg en bred oversikt over Rauk. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn, og ta en titt på fremtiden. Uansett hvilket kunnskapsnivå du har om Rauk, håper vi denne artikkelen er interessant og berikende lesning for alle våre lesere.
Rauk (norrønt: hraukr, «dynge; stabel»[1] er en bratt frittstående klippe eller et fjell, ofte betegnet som et restfjell, formet av erosjon; et geologisk fenomen som kan oppstå når relativt mykere bergarter på en kyst eroderer. Resultatet kan bli en fjellformasjon med stupbratte sider på alle kanter, en rauk. Erosjonen skyldes dels havet og bølgekraft, men ikke minst is. Is kombinert med tidevann har vært en viktig geologisk kraft i kystlandskap som har vært dekket av isbreer og havis. Strandflaten langs Norges vestkyst er skapt av disse naturkreftene, som stadig er i full virksomhet i Arktis og Antarktis. Restfjell med bratte sider i strandflaten er benevnt som rauk.
I svenske kystlandskap finnes det rauker på Gotland, som Hoburgsgubben og Jungfrun, og på Öland. Raukene på den svenske østersjøkysten er mindre enn i den norske strandflaten. I Norge finnes det karakteristiske rauker på vestsiden av Porsangerfjorden.
«Rauk» er et gutnisk ord, avledet fra norrønt, dokumentert i skriftlig svensk fra 1852,[2] rotbeslekta via urnordiske hraukr med blant annet råge og dialektuttale rök i betydninga skyl.[3]
-
Rauken Hoburgsgubben på Gotland. -
Rauken Jungfrun ved Lickershamn på Gotland. -
Rauker ved Langhammars på Gotland (Fårö). -
Rauker på Fårö. -
Rauker ved St Olofsholm på Gotland.
Se også
Referanser
Litteratur
- Motrøen, Terje (2000): Strandflatens dannelse – kystlandskapet som spiser seg inn i landblokken. ISBN 82-7671-104-9 (tekst på archive.org)
