Thorstein Hiortdahl
I våre dager er Thorstein Hiortdahl et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Enten på grunn av dens innvirkning på folks liv eller dens historiske relevans, har Thorstein Hiortdahl fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og befolkningen generelt. Over tid har Thorstein Hiortdahl blitt et utgangspunkt for diskusjoner, analyser og forskning som søker å forstå dens betydning og innvirkning på ulike områder. Gitt denne konteksten er det relevant å gå dypere inn i studiet av Thorstein Hiortdahl og dets innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet.
| Thorstein Hiortdahl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. mai 1839 Bergen | ||
| Død | 29. okt. 1925 (86 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, geolog, professor, mineralog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Ridder av Nordstjerneordenen | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Thorstein Hallager Hiortdahl (født 4. mai 1839 i Bergen, død 29. oktober 1925 i Kristiania) var en prisbelønt norsk geolog og kjemiker, kjent for sine krystallografi-studier av hvordan mineraler danner krystaller.[1]
Etter examen artium fra Bergen katedralskole 1857 studeret han medisin og kjemi under Adolph Strecker ved Det Kongelige Frederiks Universitet i hovedstaden. Så ble han amanuensis ved mineralkabinettet, stipendiat 1866-68 og førsteamanuensis 1868-72 ved Universitetets Kemiske Laboratorium etter Hans Henrik Hvoslef. Hiortdahl vant i 1872 kampen om universitetets nye kjemiprofessorat (nummer to ved siden av Peter Waage som satt 1862-1900), og var altså professor i kjemi 1872-1918. Etter Waages død i 1900 overtok han også bestyrerjobbet for kjemilaben. Kjemimiljøet et ble etterhvert eget Kjemisk institutt (UiO), og han jobbet fra 1915 til sin avgang i 1918 mye med den nytilsatte Ellen Gleditsch som i 1929 ble professor i uorganisk kjemi. Han hadde også lærerstilling i kjemi ved Militærets Høiskole 1868-1912. Hiortdahl oppdaget visstnok partiell isomorfi blant organiske stoffer. Mineralet hiortdahlitt ble undersøkt av Hiortdahl utenfor Langesund i sin tid.
Verv og premier
- Kongens gullmedalje 1863 for et arbeide om mineralsyrer
- Norsk Kjemisk Selskap medstifter 1893 og formann 1906–12, æresmedlem 1912
- Farmaceutisk forening, æresmedlem
- St. Olavs Orden, ridder i første klasse 1890, kommandørkorset i andre klasse 1911
- Nordstjärneorden (svensk ridder)
- dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1887–92
- Det akademiske kollegiums formann 1890–92
- Apotekereksamenskommisjonen formann 1872–1918
- Kristiania bystyre 1883–92
- Aas høiere Landbrugsskole, i tilsynskomiteen 1881–96
- Kontrollkommissionen for Rigets Maal og Vægt, medlem
Utgivelser
- M. Irgens og Th. Hiortdahl (1864). Om de geologiske forhold paa kyststrækningen af Nordre Bergenshus amt. Christiania: Brøgger & Christie.
- Th. Hiortdahl (1870). Kortfattet Lærebog i Chemie. Johan Dahl, Christiania.
- Th. Hiortdahl (1871). Begyndelsesgrundene af den kvalitative analyse. Cammermeyers forlag.
- Th. Hiortdahl (1906). Fremstilling af kemiens historie. I kommisjon hos J. Dybwads forlag.
- Th. Hiortdahl (1912). Berzelius. I kommisjon hos J. Dybwad.
- Th. Hiortdahl (1920). Justus Liebig. Kristiania.
- Th. Hiortdahl (1921). Seks forelæsninger om farmaciens historie. Cammermeyers forlag.
Referanser
- ^ Bjørn Pedersen (24. januar 2012). «Thorstein Hallager Hiortdahl». Store norske leksikon.