I dagens verden har Norsk Kjemisk Selskap blitt et tema med økende interesse for samfunnet. Med den raske utviklingen av teknologi har viktigheten av Norsk Kjemisk Selskap tatt en ledende rolle i flere aspekter av dagliglivet. Fra dens påvirkning på økonomien til dens påvirkning på populærkulturen har Norsk Kjemisk Selskap vært gjenstand for debatt og analyser i ulike kretser. I denne artikkelen vil vi utforske relevansen av Norsk Kjemisk Selskap i det moderne samfunn, undersøke dens innvirkning på forskjellige sfærer og dens rolle i å forme fremtiden.
| Norsk Kjemisk Selskap | |||
|---|---|---|---|
| Org.nummer | 984748809 | ||
| Stiftet | 2. mai 1893[1] | ||
| Land | Norge | ||
| Styreleder | Peter Waage (2. mai 1893) | ||
| Grunnlegger(e) | Axel Krefting, Einar Simonsen, Ludvig Schmelck, Sophus Torup | ||
| Adm.dir. | Stian Svelle | ||
| Nettsted | kjemi.no (nb)[2] | ||
Norsk Kjemisk Selskap (NKS) er en interesseorganisasjon som ble stiftet i 1864 som Den Polytekniske Forenings Faggruppe for Chemikere.
Foreningens formål er å «arbeide for kjemiens fremme i vitenskap, teknikk og undervisning, samt å representere norske kjemikere i internasjonale fora».[3]
Siden 2022 er Jørn H. Hansen president for Norsk Kjemisk Selskap.[4]
Organisasjonen har om lag 1 400 medlemmer og utgir tidsskriftet Kjemi. NKS har elleve faggrupper og syv lokalavdelinger.
NKS arrangerer Landsmøtet i Kjemi, Hasselforelesningen og Industry lecture. Selskapet deler ut Guldberg-Waages gullmedalje,[5] tilrettelegger for nominasjoner til Yaras Birkelandpris for doktorgradsarbeid i kjemi, samt Norges deltagelse i Kjemi-OL.
NKS forvalter Norges medlemskap i International Union of Pure and Applied Chemistry og i European Chemical Society.
Følgende personer har blitt utnevnt til æresmedlemmer i Norsk Kjemisk Selskap[6]; foran navnet står året for utnevnelsen, og i parentes etter navnet står fødselsår, eventuelt fødsels- og dødsår: