I våre dager er Theodor Caspari et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Effekten har vært slik at flere og flere mennesker er interessert i å lære mer om Theodor Caspari og dens implikasjoner. Fra sin opprinnelse til i dag har Theodor Caspari vært gjenstand for analyser og debatt, og viser dens innflytelse på samfunn, kultur og økonomi. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Theodor Caspari og dets mange fasetter ytterligere, med mål om å bedre forstå omfanget og mulige konsekvenser i fremtiden.
Theodor Caspari | |||
---|---|---|---|
![]() Theodor Caspari i 1933 | |||
Født | 13. feb. 1853[1]![]() Christiania | ||
Død | 12. feb. 1948[1]![]() Christiania | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, litteraturkritiker | ||
Far | Carl Paul Caspari | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[2] | ||
Språk | Norsk |
Carl Theodor Caspari (født 13. februar 1853 i Kristiania, død 12. februar 1948 i Oslo) var en norsk dikter.
Caspari var sønn av den tysk-norske teologiprofessoren Carl Paul Caspari. Han er mest kjent som lyriker, men av yrke var han lærer ved Oslo katedralskole fra 1890 til 1922. Johan Sebastian Welhaven var forbilde for diktningen hans, og det kommer frem i en behersket, reflektert og vemodig lyrikk.
Caspari var opptatt av natur og friluftsliv, og bidro gjennom sin lyrikk blant annet til at Gjende ble spart for regulering. Dette har gitt ham tilnavnet «fjellpoeten». Hans dikt «Stå vakt om naturen» har fått fornyet aktualitet og er i senere tid mye brukt og referert i miljøsammenheng.[trenger referanse]
Theodor Kittelsen illustrerte flere av bøkene hans.
Caspari er kjent for diktet «Norge, mitt Norge!» (fra samlingen Vintereventyr) tonsatt av Alfred Paulsen.
En byste av Caspari er oppført ved Storhøliseter i Langsua.
Som fortabt hans Øie hænger – Theodor Caspari (om Romsdalen)
|