Carl Paul Caspari

I dagens verden har Carl Paul Caspari blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens påvirkning på samfunnet, økonomien, miljøet eller kulturen, er Carl Paul Caspari et tema som ikke lar noen være likegyldige. Gjennom årene har det blitt debattert, studert og analysert fra ulike perspektiver, noe som har generert uendelige meninger, teorier og oppdagelser. I denne artikkelen vil vi gå dypere inn i Carl Paul Caspari og utforske dens ulike fasetter, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon av dette emnet som er så relevant i dag.

Carl Paul Caspari
Født8. feb. 1814[1]Rediger på Wikidata
Dessau[1]
Død11. apr. 1892[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Christiania[1]
BeskjeftigelseEssayist, historiker, oversetter, teolog, universitetslærer, bibeloversetter Rediger på Wikidata
BarnTheodor Caspari
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[2]
Medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Det Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserKommandør med stjerne av St. Olavs Orden[3]
Nordstjerneordenen

Carl Paul Casparis grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Carl Paul Caspari (1814–1892) var en tysk-norsk teolog og professor ved Universitetet i Oslo.

Caspari hadde jødiske foreldre og vokste opp med hebraisk språk og jødisk teologi. I studietiden ble han påvirket av Franz Delitzsch og konverterte til kristendommen i 1838.

I 1846 ble han kjent med Gisle Johnson, som oppfordret ham til å søke på et ledig lektorat i teologi ved Universitetet i Oslo. Denne stillingen fikk han i 1847 og ble fast ansatt i 1848. Han ble teologiprofessor i 1859.

I 1862 gav han sammen med Gisle Johnson ut en norsk oversettelse av Konkordieboken, som kom i nytt opplag 1866, og senere i flere opptrykk.

Caspari var en stor språklig begavelse. Han virket ikke som forkynner, men brukte sine krefter i polemikk mot den del av grundtvigianismen som mente trosbekjennelsen var eldre enn Det nye testamentet. Caspari arbeidet ivrig for å holde på det lutherske skriftprinsippet. Mange av hans publikasjoner finnes i «Theologisk Tidsskrift» i perioden 1858-1881.

I Oslo er Casparis gate oppkalt etter Carl Paul Caspari, den er på Gamle Aker og fikk sitt navn i 1901 og går fra Akersbakken til Waldemar Thranes gate.

Noen verker

  • Der Prophet Obadja (i Delitzsch' og Casparis Exegetisches Handbuch zu den Propheten des alten Bundes, Leipzig, 1842-1843)
  • Grammatica Arabica (to deler, Leipzig, 1844–48; 5. tyske utgave av August Müller, Halle, 1887; engelsk utgave ved W. Wright, London, 1859–62, 1874–75; og ved W. Robertson Smith og M. J. de Goeje, Cambridge, 1896–98)
  • Beiträge zur Einleitung in das Buch Jesaia und zur Geschichte der jesaianischen Zeit (bind ii i Delitzsch' og Casparis Biblisch-theologische und apologetisch-kritische Studien, Berlin, 1848)
  • Ueber den syrischephraimitischen Krieg unter Jotham und Ahas (Christiania, 1849)
  • Ueber Micha den Morasthiten und seine prophetische Schrift (2 deler, 1851–52)
  • Ungedruckte, unbeachtete und wenig beachtete Quellen zur Geschichte des Taufsymbols und der Glaubensregel (3 bind, 1866–75)
  • Commentar til de tolv første Capitler af Propheten Jesaia (Christiania, 1867)
  • Zur Einführung in das Buch Daniel (Leipzig, 1869)
  • Abrahams prøvelse (Christiania, 1871)
  • Abrahams Kaldelse og Abraham og Melchizedek (Christiania, 1872)
  • Jakobs Kamp med Gud (Christiania, 1872)
  • Populære foredrag over bogen Daniel (1877)
  • Den gammeltestamentlige skrifts historie (1881)
  • Alte und neue Quellen zur Geschichte des Taufsymbols und der Glaubensregel (Christiania, 1879); en utgave av Martin fra Bragas De correctione rusticorum (1883)
  • Kirchenhistorische Anecdota nebst neuen Ausgaben patristischer und kirchlich-mittelalterlicher Schriften (1883)
  • Bibelske Afhandlinger (Christiania, 1884)
  • Eine Augustin fälschlich beigelegte Homilia de sacrilegiis (1886)
  • Briefe, Abhandlungen und Predigten aus den zwei letzten Jahrhunderten des kirchlichen Alterthums und dem Anfang des Mittelalters (1891)
  • Das Buch Hiob in Hieronymus's Uebersetzung (Christiania, 1893)
  • Der Glaube an der Trinität Gottes in der Kirche des ersten christlichen Jahrhunderts nachgewiesen (Leipzig, 1894)
  • Isaks Ofring (Kristiania, 1904)

Referanser

Eksterne lenker