I dagens verden har Carl Paul Caspari blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens påvirkning på samfunnet, økonomien, miljøet eller kulturen, er Carl Paul Caspari et tema som ikke lar noen være likegyldige. Gjennom årene har det blitt debattert, studert og analysert fra ulike perspektiver, noe som har generert uendelige meninger, teorier og oppdagelser. I denne artikkelen vil vi gå dypere inn i Carl Paul Caspari og utforske dens ulike fasetter, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
Carl Paul Caspari | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 8. feb. 1814[1]![]() Dessau[1] | ||
Død | 11. apr. 1892[1]![]() Christiania[1] | ||
Beskjeftigelse | Essayist, historiker, oversetter, teolog, universitetslærer, bibeloversetter ![]() | ||
Barn | Theodor Caspari | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[2] | ||
Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden[3] Nordstjerneordenen | ||
Carl Paul Caspari (1814–1892) var en tysk-norsk teolog og professor ved Universitetet i Oslo.
Caspari hadde jødiske foreldre og vokste opp med hebraisk språk og jødisk teologi. I studietiden ble han påvirket av Franz Delitzsch og konverterte til kristendommen i 1838.
I 1846 ble han kjent med Gisle Johnson, som oppfordret ham til å søke på et ledig lektorat i teologi ved Universitetet i Oslo. Denne stillingen fikk han i 1847 og ble fast ansatt i 1848. Han ble teologiprofessor i 1859.
I 1862 gav han sammen med Gisle Johnson ut en norsk oversettelse av Konkordieboken, som kom i nytt opplag 1866, og senere i flere opptrykk.
Caspari var en stor språklig begavelse. Han virket ikke som forkynner, men brukte sine krefter i polemikk mot den del av grundtvigianismen som mente trosbekjennelsen var eldre enn Det nye testamentet. Caspari arbeidet ivrig for å holde på det lutherske skriftprinsippet. Mange av hans publikasjoner finnes i «Theologisk Tidsskrift» i perioden 1858-1881.
I Oslo er Casparis gate oppkalt etter Carl Paul Caspari, den er på Gamle Aker og fikk sitt navn i 1901 og går fra Akersbakken til Waldemar Thranes gate.