I denne artikkelen vil vi utforske Tanta til Beate dypt, et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker fra hele verden. Tanta til Beate har vært gjenstand for interesse og forskning i årevis, og virkningen kan sees på en lang rekke felt, fra vitenskap og teknologi til kultur og kunst. Når vi fordyper oss i Tanta til Beate-verdenen, vil vi møte nye ideer, spennende oppdagelser og fascinerende perspektiver som garantert vil gi oss en dypere forståelse og verdsettelse for dette emnet. Bli med oss på denne fascinerende utforskningen av Tanta til Beate, og la oss sammen oppdage alt den har å tilby oss.
«Tanta til Beate» er en sang med tekst[1] og melodi[2] skrevet av Lillebjørn Nilsen i 1982.
Den omhandler en duematende eldre dame i Gamlebyen som mimrer om Robert Normann og Django Reinhardts musikk. Mest kjent er String Swing-innspillingen med Nilsen, Hot Club de Norvège med Ivar Brodahl på fiolin og Jon Larsen på sologitar fra albumet Original Nilsen, og som vant Spellemannprisen 1982 (3,33 minutt). Melodien ble senere gjenutgitt på Hot Club de Norvèges album The best of Hot Club (1991) og Nilsens egen 40 spor (1995).
Av andre innspillinger nevnes Gitarkameratene på albumet Gitarkameratene (1989), der Nilsen var medlem, Blodsbrødre på albumet Syng og vær glad (1999), Pitsj på albumet Pitsj (2006) og den danske gruppen Håndswing (2004) på dansk med tittelen Gamle Tante Liva.
Melodien har inspirert navngivingen av blant annet spisestedet «Tanta til Beate», beliggende i Schweigaards gate i Oslo. Sangen spilles også av sigøynere blant annet i Paris, og Lillebjørn Nilsen har således greid «å eksportere rødvin til Frankrike», som han sa i programmet Landeplage.[3]