I dag er Ivar Brodahl et tema med stor relevans i dagens samfunn. Dens innvirkning strekker seg til forskjellige områder av det moderne livet, og genererer omfattende debatt og kontrovers. Både på det personlige og faglige plan har Ivar Brodahl fått en fremtredende posisjon, noe som vekker stor interesse og nysgjerrighet fra samfunnet for øvrig. Denne artikkelen tar sikte på å analysere og utforske ulike perspektiver og meninger om Ivar Brodahl, med sikte på å gi en bredere og mer omfattende visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Ivar Brodahl | |||
---|---|---|---|
Født | 26. mai 1928![]() | ||
Død | 18. juli 2003![]() | ||
Beskjeftigelse | Musiker, elektriker ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Hot Club de Norvège (–1985) |
Ivar Brodahl (født 26. mai 1928, død 18. juli 2003) var en norsk elektriker, mest kjent som jazzmusiker (fiolin) og flere innspillinger på 1980-tallet.
Brodahl var spesielt inspirert av den danske fiolinisten Svend Asmussen, og først etter at han traff Stephane Grappelli personlig, på konsert med Hot Club de Norvège i Paris i 1984, ble han interessert i den franske sigøynerjazzen. Med Jan Berger ledet han bandet «String Swing» på 60-tallet, der Bjørn Pedersen bass. Ivar Brodahl spilte tidligere også mye med Terje Kjær i dennes husorkester ved Penguin Club (1953–55), samt med Egil Albrechtsen og Tor Braun.
Brodahl fikk en ny karrière da han begynte å spille sammen med Jon Larsen og Hot Club de Norvège i 1980. Han var med som fast medlem i den populære kvartetten fram til 1986. Brodahl er med på de fire første platene med Hot Club de Norvège, samt samarbeidsprosjektet Løver og Tigre.[1], og figurerte på flere av deres plater på Hot Club Records, blant annet som solist på Lillebjørn Nilsens komposisjon «Tanta til Beate».