Takløk

I dagens verden har Takløk blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og fra ulike felt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Takløk fått enestående betydning i dagens samfunn. Enten det er et fremvoksende fenomen, en relevant figur, et nøkkelbegrep eller en historisk begivenhet, har Takløk fanget oppmerksomheten og nysgjerrigheten til millioner av individer over hele verden. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alle aspekter knyttet til Takløk, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på dagens samfunn.

Takløk
Nomenklatur
Sempervivum tectorum
Populærnavn
takløk[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøede planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenSildreordenen
FamilieBergknappfamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

HI — Høy risiko 2023

Økologi
Habitat: næringsfattig tørr jord
Utbredelse: Naturlig viltvoksende i Sør- og Sentral-Europa

Takløk (Sempervivum tectorum) er en flerårig, eviggrønn plante i bergknappfamilien.

Beskrivelse

Takløken er en bladrosett hvor hvert enkelt blad er sukkulent, med et elliptisk til omvendt eggformet utseende med en skarp spiss. Oversiden er vokskledt og grågrønn, mens undersiden er grårød. Kanten er bekledt med fine hår. Hver av bladrosettene er 3-8 cm i diameter, hele planten kan være opptil 20 cm bred. Planten sprer seg ved å danne tallrike siderosetter på utløpere fra jordstengelen, men også, i noe mindre grad, ved hjelp av frø.

Blomstene sitter i en løs stand på enden av en 20-40 cm høy stengel. Hver enkelt blomster er stjerneformet og rosenrød. Bladrosetten vil dø etter avblomstring, men har da satt flere avløpere. Rotnettet er kraftig og dybtgående.

Takløken er en hardfør art, med en usedvanlig sterk tørkeevne og stor vannlagringskapasitet i de kjøttfulle bladene.

Utbredelse og habitat

Takløken kommer opprinnelig fra Sør- og Sentral-Europa, hvor den vokser på tørre, mineralfattige plasser med lite jord. Takløken er innført og naturalisert på nesten samtlige kontinenter. I Norge er den innført, men har også forvillet seg i den norske flora, og fins spredt viltvoksende på Sør- og Østlandet.

Bruk

Brannvern

Det fins nedtegnelser fra 2000 år tilbake om at takløken ble dyrket på hustak. Ifølge en gammel myte var det Jupiter som ga mennesket takløken for at den skulle beskytte husene mot lyn og brann, og romerne brukte å sette ut en urne med takløker for å beskytte husene sine.

Senere ble takløkene brukt som «brannslukningsapparat» på torvtak. Takløken dannet et teppe av rosetter, og beskyttet taket fra å bli antent av en brennende pil eller gnister fra en pipe. Karl den store bestemte at takløken skulle dyrkes på alle tak.

I Norge var det mangel på takløk, og rosenrot ble brukt istedenfor. Rosenrot har en langt mindre effekt som brannslukker enn takløken siden den ikke vil danne et kompakt teppe.

Medisin

Takløken inneholder lindrende, organiske syrer. Allerede i oldtiden ble takløken brukt mot diaré, dysenteri og innvollsormer. Til utvortes bruk ble bladene knust og bearbeidet til salver som spesielt ble brukt mot brannsår, men også mot utslett. Den ble også brukt mot øresus og hodepine.

Inntak av takløk i litt store mengder kan gi kvalme med oppkast eller diaré.[3]

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for takløk Sempervivum tectorum som HI (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023. 
  3. ^ Urtekildens planteleksikon

Kilder

  • Norges planter bind I, s. 181-182, 1993
  • Den store boken om urter for kropp og sjel, Jekka McVicar, s. 182-183, 1996

Eksterne lenker