Rosenrot

Se også Rosenrot (album)
Rosenrot
Nomenklatur
Rhodiola rosea
L.
Populærnavn
rosenrot
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenSildreordenen
FamilieBergknappfamilien
SlektRosenrotslekta
Økologi
Habitat: arktisk og alpin
Utbredelse: Nord-Europa, Nord-Asia og nordlige Nord-Amerika

Rosenrot (Rhodiola rosea, synonym: Sedum rosea (L.) Scop.) er en plante i bergknappfamilien som blir 5-30 cm høy. Den har kjøttfulle, tette grønne skruestilte blad på en tjukk stengel. Bladene er 1-4 cm lange, tykke, helt eller svakt tannede, og sukkulente (vannholdige). Navnet kommer av at roten på planten lukter som roser.

Beskrivelse

Rosenrot er normalt særbu, men blomster av motsatt kjønn kan av og til finnes i blomsterstanden. Blomstene er arrangert i en skjermkvast. Vanligvis er blomstene 4-tallige (av og til 5-tallige) og kronbladene er slanke og spisse. Hannblomstene er gule og pollenbærerene er også gule, men pollenknappen er brun-lilla. Hunnblomstene er røde og utvikler seg til 4 sterkt røde skolmkapsler.

Utbredelse

Rosenrot trives på fuktig og åpen grunn, torvjord, langs havet, eller i fjellet. Den dyrkes også langs hele kysten. I Norge er det bare i lavlandet på sørøstlandet at rosenrot er lite utbredt.

Galleri

  • Blomstene har oftest fire, men av og til fem gule kronblad. Pollenknappene er mørkere.
    Blomstene har oftest fire, men av og til fem gule kronblad. Pollenknappene er mørkere.

Bruksområder

Rosenrot var tidligere klassifisert som et legemiddel i Norge, men i 2003 ble urten omklassifisert til «ikke legemiddel» og kan nå omsettes fritt på markedet. I dag brukes rosenrot derfor ofte i kosttilskudd. Det sies at rosenrot er et såkalt adaptogen, og at den har en oppkvikkende effekt som ligner ginseng. Ved psykisk og fysisk stress skal rosenrot hjelpe å redusere symptomene. Dette har vært kjent i Norge i folkemedisinen siden vikingtiden.

Det meste av forskningen på rosenrots virkninger er utført i Kina og Russland og overholder ikke vanlige krav til vitenskapelig dokumentasjon.[1][2] Tidsskriftet den norske legeforening mener at det ikke finnes grunnlag for å bruke rosenrot til å behandle angst eller styrke hukommelse, konsentrasjon eller utholdenhet.[2]

Rosenrot skal også være en antioksidant. Selv om mange nettsider markedsfører påståtte helseeffekter, foreligger det ingen dokumenterte positive effekter på verken fysisk eller mental kapasitet ved kort- eller langvarig bruk av rosenrotmidler. Langtidsstudier av virkningene mangler helt.[2] Russerne har lenge brukt rosenrot som prestasjonsfremmende middel for idrettsutøvere. Virkestoffer: rosavin, salidrosid, flavonoider.

Planten var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid.[3]

Referanser

  1. ^ «Rhodiola». NCCIH (på engelsk). Besøkt 9. oktober 2018. 
  2. ^ a b c «Rosenrot – påstander og dokumentasjon». Tidsskrift for Den norske legeforening (på norsk). Besøkt 9. oktober 2018. 
  3. ^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. 

Eksterne lenker