I denne artikkelen skal vi gå i dybden med temaet TUNIS, et tema som har vekket interesse og nysgjerrighet hos folk fra ulike felt. Fra dens innvirkning på samfunnet til implikasjonene den har på våre daglige liv, er TUNIS et tema som fortjener å bli analysert i detalj. Langs disse linjene vil vi fordype oss i dens opprinnelse, dens utvikling over tid og de ulike perspektivene som eksisterer rundt den. Enten du er en ekspert på området eller bare noen som er interessert i å lære mer om det, er denne artikkelen ment å gi en komplett og berikende oversikt over TUNIS.
TUNIS | |||
---|---|---|---|
Utvikler(e) | University of Toronto | ||
Status | Historisk | ||
Plattform | PDP-11, Motorola 6809, Motorola 68000, NS320xx | ||
Skrevet i | Concurrent Euclid | ||
Bygger på | Unix-liknende | ||
Forgjenger | UNIX versjon 7 |
TUNIS (forkortelse for Toronto UNIversity System) var en portabel, Unix-lignende og distribuert operativsystemkjerne som ble utviklet av informatikerne James Cordy og Richard C. Holt ved University of Toronto, Canada. Første versjon ble introdusert i 1981.[1][2]
I likhet med flere andre eksperimentelle distribuerte operativsystemkjerner på denne tiden, var TUNIS en mikrokjerne. TUNIS ble implementert for 16-biter minidatamaskinen PDP-11, 8-biter mikroprosessoren Motorola 6809 og 32-biter mikroprosessoren Motorola 68000.
TUNIS var kompatibel med UNIX versjon 7, og kunne kjøre programmer for sistnevnte uten modifikasjoner. Operativsystemkjernen var skrevet i programmeringsspråket Concurrent Euclid,[1][2] og ikke i programmeringsspråket C, som er vanlig for UNIX og UNIX-lignende operativsystemer. Concurrent Euclid ble for øvrig også utviklet av James Cordy og Richard C. Holt.[3][4]
TUNIS var et eksperimentelt distribuert operativsystem som ble utviklet ved University of Toronto i Canada.[5] Det var et av flere slike eksperimentelle operativsystemer som ble utviklet på ulike universiteter på begynnelsen av 1980-tallet. Det hører inn i samme familie som Accent fra Carnegie Mellon University, Roscoe/Arachne og Charlotte fra University of Wisconsin, Amoeba 809 fra Vrije Universiteit Amsterdam, Eden fra University of Washington, LOCUS 845 fra University of California, Los Angeles (UCLA) og V system fra Stanford University.
UNIX er et tidsdelt operativsystem: I et datanett simulerer det parallellisme ved å svitsje mellom ulike datamaskiner. Dette skjer så raskt, at brukerne gis den illusjon at flere datamaskiner i datanettet kjører samtidig. Videre er UNIX et sentralisert operativsystem: Hele datanettet styres fra en sentral datamaskin, og hvis denne går ned, går hele datanettet ned.
Distribuerte operativsystemer er derimot basert på virkelig parallell databehandling: Fysisk separate nav kjører parallelt og uavhengig av hverandre, og intet enkelt nav kan få hele datanettet til å krasje.