I dagens verden har UNIX/32V vært gjenstand for økende interesse og debatt på ulike områder. Siden starten har UNIX/32V fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere, forskere og allmennheten, og generert en rekke diskusjoner og refleksjoner om dens innvirkning, relevans og mulige implikasjoner. De ulike tilnærmingene og perspektivene rundt UNIX/32V har gitt opphav til en omfattende kunnskaps- og informasjonsmengde som spenner fra historiske og kulturelle aspekter til vitenskapelige og teknologiske problemstillinger. I denne forstand søker denne artikkelen å tilby en omfattende og tverrfaglig visjon av UNIX/32V, som tar for seg ulike aspekter og tilnærminger som lar oss utdype dens forståelse og mening i dag.
| UNIX/32V | |||
|---|---|---|---|
| Utvikler(e) | Bell Labs | ||
| Utgitt | juni 1979 | ||
| Lisens | 4-clause BSD License[1] | ||
UNIX/32V, også kalt 32V, var den første 32-bitsutgaven av operativsystemet Unix, og ble lansert i juni 1979 av Bell Laboratories. UNIX/32V var en direkte portering av Unix versjon 7 fra PDP-11 til DECs nye 32-bits VAX-arkitektur.
Operativsystemet utnyttet få av de tekniske nyvinningene VAX-arkitekturen introduserte, og leverte for alle praktiske formål en raskere PDP-11. Spesielt hemmende var systemets manglende støtte for virtuell hukommelse, som sammen med doblet ordlengde (fra 16 til 32 bits) og mangedoblet adresseoråde, var arkitekturens sterkeste kort.
Støtte for virtuell hukommelse i UNIX/32V ble utviklet av Bill Joy og andre ved University of California, Berkeley høsten 1979, i første omgang for å støtte universitetets Lisp-prosjekt, Franz Lisp. Utvidelsen ble en del av den første UNIX-distribusjonen for VAX fra Berkeley, 3BSD, utgitt i 1979.
Som startpunkt for både 4BSD og System V betraktes UNIX/32V som opphav til praktisk talt alle moderne UNIX-systemer.[2]