Tåtten om Torstein teltkar

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Tåtten om Torstein teltkar, utforske dens ulike fasetter og fordype oss i betydningen i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Tåtten om Torstein teltkar spilt en avgjørende rolle i historie, kultur og menneskelig utvikling. Gjennom disse sidene vil vi undersøke de forskjellige aspektene som gjør Tåtten om Torstein teltkar til et så relevant og fascinerende emne, og ta for seg implikasjonene og mulige fremtider. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelses- og kunnskapsreise om Tåtten om Torstein teltkar, som helt sikkert vil gi deg et nytt perspektiv og en større forståelse av dens betydning i livene våre.

Tåtten om Torstein teltkar (Þorsteins þáttr tjaldstæðings, «Tåtten om Torstein teltreiseren» eller Þorsteins þáttr Ásgrímssonar, «Tåtten om Torstein Åsgrimson») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge og på Island i landnåmstiden og handler om Torstein som hevner faren og rømmer fra Norge til Island.

Telemarkshersen Ásgrím blir Harald Hårfagres uvenn, og blir drept. Torstein hevner faren, og rømmer til Island. Her blir han en velstående mann. Han får sitt tilnavn «teltreiseren» fordi han gir husrom, i telt, til en syk skipsbesetning som ingen andre ville hjelpe.[1][2]

Teksten er kjent fra Flateyjarbók. Oversatt til norsk av Hilde A. Bliksrud som Tåtten om Torstein teltkar i fembindsverket Islendingesagaene, 2014.

Referanser

  1. ^ Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923
  2. ^ Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)

Eksterne lenker