I dagens verden har Svetla Dimitrova blitt et tema av ytterste viktighet og relevans. Det er mange aspekter som er relatert til Svetla Dimitrova, fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den globale økonomien. Det er derfor det er viktig å analysere i detalj alle aspektene rundt Svetla Dimitrova, for å forstå dens sanne omfang og betydning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike tilnærminger som vil tillate oss å ha et bredere og mer fullstendig perspektiv på Svetla Dimitrova, og adressere dens implikasjoner på forskjellige områder og dens rolle i utviklingen av dagens verden.
Svetla Dimitrova | |||
---|---|---|---|
Født | 27. jan. 1970[1]![]() Burgas | ||
Beskjeftigelse | Friidrettsutøver ![]() | ||
Nasjonalitet | Bulgaria | ||
Sport | Friidrett | ||
Høyde | 171 centimeter |
Svetla Stefanova Dimitrova (bulgarsk: Светла Стефанова Димитрова) (født 27. januar 1970 i Burgas, Bulgaria), er en tidligere bulgarsk friidrettsutøver, som på 90-tallet ble to ganger europamester på 100 meter hekk. Tidlig i karrieren konkurrerte hun i syvkamp, men konsentrerte seg senere kun om 100 meter hekk.
Svetla Dimitrova ble i 1986 og 1988 juniorverdensmester i syvkamp. I 1989 satte hun opprinnelig ny junior-verdensrekord med 6534 peong, i et europacup-stevne i mangekamp, men ble dopingtatt og utestengt i 2 år.[2] Etter suspensjonen kom Dimitrova sterkt tilbake, og hun vant et mangekampstevne i Götzis, med poengsummen 6658, som også skulle vise seg å bli karrierens høyeste.[2]Under OL 1992 i Barcelona fikk hun 5.-plass med summen 6464.
Fra og med 1994 satset hun utelukkende på 100 meter hekk. Dimitrova ble både europamester i 1994 og 1998. I VM 1997 klarte hun sølvmedalje med tiden 12,58 sekunder, etter Ludmila Engquist, som hadde 12,50 sekunder, men foran Jordanka Donkova, fortsatt verdensrekordholder på distansen.