I denne artikkelen vil vi utforske temaet Sverre Kongshavn i dybden, analysere dets opprinnelse, dets innvirkning på dagens samfunn og mulige implikasjoner for fremtiden. Sverre Kongshavn er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og har skapt debatt og refleksjon på ulike områder. Gjennom årene har Sverre Kongshavn utviklet seg og tilpasset seg skiftende omstendigheter, påvirket hele generasjoner og satt sitt preg på historien. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss ulike perspektiver på Sverre Kongshavn, fra dens relevans i fortiden til dens relevans i samtidsverdenen, og dermed gi en helhetlig visjon som lar oss bedre forstå dens betydning og rolle i dagens samfunn.
Sverre Kongshavn | |||
---|---|---|---|
Født | 15. juli 1926![]() Haugesund | ||
Død | 2009[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Sverre Kongshavn (1926–2009) var en norsk forretningsmann og politiker (H).
Han tok examen artium i 1945 og handelsgymnasium i 1946. Han var kontormann 1946–1949, sekretær i Nordland Unge Høyre i 1949, sekretær for Høyres stortingsgruppe 1950–1952, fylkessekretær i Nordland Høyre 1952–1954 og sekretariatsleder for Høyres stortingsgruppe 1954–1961.[2] I Trio Fabrikker A/S var han direktørens sekretær i 1961, assisterende direktør i 1962 og administrerende direktør fra 1963. Kongshavn var også formann i Industridepartementets konfeksjonsutvalg i 1970 og Statens representant og styreformann i Persilfabrikken A/S 1967–1968.[2]
Kongshavn var medlem av Oslo Høyres hovedstyre og arbeidsutvalg 1964–1967, medlem av Oslo bystyre 1964–1967, statssekretær i Industridepartementet under Per Bortens regjering 1970–1971 og formann i Høyres distriktspolitiske utvalg 1971–1972.[2]