I dagens verden har Hjalmar Bergström blitt et stadig mer aktuelt tema av interesse på ulike områder. Enten på det personlige, faglige, akademiske eller politiske området, har Hjalmar Bergström skapt stor gjennomslagskraft og har utløst debatt og refleksjon blant eksperter og samfunnet generelt. Dens innflytelse spenner fra kultur til teknologi, inkludert økonomien og miljøet. I denne artikkelen vil vi utforske hvordan Hjalmar Bergström har transformert og fortsetter å transformere verden vi lever i, så vel som dens kort- og langsiktige implikasjoner.
Hjalmar Bergström | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. jan. 1907![]() Kungälv | ||
Død | 31. mars 2000[1]![]() Umeå | ||
Beskjeftigelse | Langrennsløper ![]() | ||
Nasjonalitet | Sverige |
Hjalmar Bergström (født 19. januar 1907, død 30. mars 2000) var en svensk langrennsløper som konkurrerte på 1920- og 1930-tallet.
Han representerte Sandviks IK, og vant SM-gull på 50 km i 1932 og 30 km i 1936.
Under OL i 1936 fikk han 4.-plass bak tre andre svensker; Elis Wiklund, Axel Wikström og Nils-Joel Englund. Etter dette ble de kalt «kvartetten som ikke kunne sprenges». Neste gang én nasjon tok de øverste 4 plassene på femmila var i 2005, der Norge tok storeslem.
Han deltok også i Ski-VM 1934 i Sollefteå, men greide bare 18.-plass på 18 km og 9.-plass på 50 km.
I 1988 ble det lagd en svensk dokumentarfilm om legendariske svenske skiløpere og skihoppere; «De sista skidåkarna». Her var Hjalmar Bergström med, sammen med mange andre, som Nils «Mora-Nisse» Karlsson, Martin Matsbo, Gustav Husum-Jonsson, Arthur Häggblad, Sven Selånger, m.fl.