Svahken sijte

I dagens verden har Svahken sijte blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Med utviklingen av teknologi og stadige endringer i samfunnet, har Svahken sijte generert en betydelig innvirkning på ulike aspekter av livet. Både på et personlig og globalt nivå har Svahken sijte generert debatter, refleksjoner og handlinger som søker å forstå og effektivt adressere utfordringene og mulighetene som dette temaet byr på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Svahken sijte, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i samtidsverdenen, med mål om å tilby en helhetlig visjon som inviterer til refleksjon og dialog.

Elgå reinbeitedistrikt
Typereindrift
Org.nummer975 551 636
LederMerete Mortensson Omma
VirkeområdeEngerdal

Svahken sijte eller Elgå reinbeitedistrikt er en sørsamisk sijte og et reinbeitedistrikt øst for innsjøen Femunden i Engerdal kommune i Innlandet. Det er det sørligste området for samisk reindrift i Norge.[1][2][3]

Navnet Svahke er det sørsamiske navnet på fjellet Stor-Svuku.[4]

Sijten dekker et område 1 007 km². For distriktet er det fastsatt et øvre reintall 3000 dyr (Reindriftsstyrets vedtak 2011, sak 113) fordelt på 6 siidaandeler. Det er ikke fastsatt øvre reintall per siida-andel. Det er seks andelseiere i sijten.[5][6] Svahken sijte/ Elgå reinbeitedistrikt er i likhet med de fleste distrikter i Norge inndelt i beitesoner. Det er ikke et sammenhengende helårsbeitedistrikt som gir beiterett over alt innen distriktets grenser gjennom hele året. Forskrift FOR-1964-05-12 slår fast at reinbeiting ikke er tillatt i perioden 1. april – 1. oktober i området sør for en bestemt grense (se forskriften for detaljer) Dette innebærer at det eksisterer en klar oppdeling mellom vinterbeiter og barmarksbeiter.Barmarksbeiting er dermed forbudt i denne perioden i de sørlige delene av distriktet, noe som bekrefter at Elgå reinbeitedistrikt ikke er et helårsbeitedistrikt, men har separate beitesoner.

Motstridende argument i verneforskriften for Femundsmarka. Forskrift FOR-1971-09-06 (Femundsmarka verneplan) punkt 5.2 bokstav b tillater bruk av beltekjøretøy på vinterføre for reindrift. Noen kan hevde at dette indikerer en kontinuerlig reindriftsbruk, men dette motbevises av den tydelige oppdelingen av beitetider og -soner i FOR-1964-05-12. Reindriftsloven støtter beitesone-argumentet. Reindriftsloven § 20 stadfester at beiteretten omfatter alle nødvendige årstidsbeiter, inkludert vinter- og barmarksbeiterDette innebærer at reindriftsutøvere har rett til nødvendige vinterbeiter, og de kan ikke nektes adgang med argumentet om at distriktet er et helårsbeite.Konsekvenser av manglende respekt for beitetider. Barmarksbeiteområdene er uegnet til vinterbeite ettersom lavmattene er slitt ned pga. tråkk i sommermånedene, særlig i varmt og tørt vær. Hvis vinterbeiter brukes feil, oppstår problemer som manglende matressurser, press på reinen og konflikter mellom reineiere. Servituttloven § 2 understreker at ingen part må bruke området på en måte som unødvendig er til skade eller ulempe for den annen. Aktivitet som f.eks. turisme i barmarksområdet vil sjenere reindriften som foregår på vinterbeiteområdet. Oppsummert kan fastslås at Elgå reinbeitedistrikt ikke er et helårsbeitedistrikt, men har tydelig oppdelte vinter- og barmarksbeiter. Forskriften fra 1964 slår fast at barmarksbeiting er forbudt sør for en fastsatt grense i sommerhalvåret. Reindriftsloven § 20 støtter opp om av at de som har beiterett har krav på nødvendige vinterbeiter og kan ikke skyves vekk med argumentet om at de kan finne andre beiter innenfor distriktet. Dette må legges til grunn i vurderinger om beitebruk og ferdsel i distriktet.

Nord for distriktet ligger vinterbeiteområdet for Gåebrien sijte og Saanti sijte; øst for distriktet ligger på svensk side Idre sameby og Ruvhten sijte. Årsrytmen i beitemønsteret i området går øst-vest mellom Femunden og svenskegrensa, med relativt korte trekkavstander.[7] Gutulia og Femundsmarka nasjonalparker ligger innenfor reinbeitedistriktet.

Historie

Den nåværende reindriften i området har bakgrunn i Felleslappelovens etablering av systemet med reinbeitedistrikt i 1880- og 1890-årene; da samisk reindrift som foregikk utenfor de tilviste områdene ble omplassert til distrikter. Tre familier som drev reindrift i Meldal og Kvikne ble omplassert hit i 1897.[8][9]Reintallet de fikk holde i det nye distriktet svarte stort sett til det antall de hadde i 1890 vurdert opp mot hva de utspurte samer mente beitene kunne tåle. De tre reineiere var Anders Andersen (100 rein), Klemmet Jonassen (300 rein) og John Tomassen (1600 rein). [10]

Carl von Linné møtte samer i dette området under sin «dalresa» i 1734.[11] På 1770-tallet bodde det tre reindrivende familier i området (Jon Nilsson og Kjersti Mortensdatter, Torkel Thomasson og Maria Jonsdatter, og Nils Andersson Fjällstrøm). På den tiden var det årlige reintrekket utstrakt mellom Femunden på våren, Idre sommerstid og Särna vinterstid.[12]

Daniel Mortenson (1860–1924) bodde og drev reindrift her. Han giftet seg 1886 med datter (Brita Elisabet Andersdatter) til storreineier Anders Pålsson som i henhold til husförhörslängden 1896 eide 1800 rein. Selv var han oppført med "inga renar".[13]Han flyttet 1896 fra Hotagen til Færen, Norge, og deretter videre til Tolgen nordre (Riasten) og deretter til Tolgen søndre (Elgå) år 1900. Med seg til Elgå hadde han 264 rein. Kone nr 1 var død (1899), og han giftet seg på nytt med nr 2 Anna Larsdotter Duorra (1901). År 1916 var oppholdet i Elgå, Engerdal slutt. Dan flyttet han til Riasten, Røros, med 168dyr. Han oppgir selv at årsaken var lite dyr og stor ulveplage. År 1919 var reintallet hans i Riasten redusert til 80 dyr. [14]Sønnen Nils hadde gjeteransvaret hans i Riasten.

Språk og skole

Barn fra distriktet har tidligere gått på Åarjel-saemiej skuvle i Snåsa, men har siden 1995 tid fått opplæring i sørsamisk på Elgå skole.[15][16][17][18] Skolen ble nedlagt i 2012 som følge av synkende elevtall.

Fylkeskulturprisvinneren Marja Mortensson er herfra.

Referanser

  1. ^ Reindriftsnæringen i Sør-Trøndelag/Hedmark hos reindrift.no; Reindriftsforvaltningen
  2. ^ Forskrift om Elgå reinbeitedistrikt av 12. mai 1964 hos lovdata.no
  3. ^ Svein Lund. Samisk språklov - også for sørsamar? Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine., reportasje fra sørsamiske områder; Klassekampen, 9.10.1990
  4. ^ Stor-Svuku, faktaark fra Statens kartverk.
  5. ^ Nøkkeltall (2011) hos reindrift.no; Reindriftsforvaltningen
  6. ^ Elgå-samer vil erobre EU-markedet Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine., Adresseavisen, 9.3.2005
  7. ^ Brev fra reinbeitedistriktet til Landbruksdept nov 2001, som høringssvar til reinbeitekonvensjonen av 1997
  8. ^ Bloggen reindrift Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine., 2005
  9. ^ Hans Melien. Viddas mor, Signe Danielsen fra Elgå. Grøndahl forlag, 1975. ISBN 82-504-0111-5. (ebokbib fra bokhylla.no)
  10. ^ «Forslag til Distriktsinddeling». Lappekommisjonens Indberetning12te juli 1889 (trykk 1896). Oslo. s. 49. 
  11. ^ Sverre Fjellheim. Samer i Rørostraktene. Eget forlag, 1999. ISBN 82-992522-6-1. (ebok fra bokhylla.no)
  12. ^ Idre sameby, med historiska spår i framtiden. Idre, 2004. ISBN 91-975212-0-5
  13. ^ Olofsson, Camilla (2006). Mittuniversitetet. B-uppsats i historia 2006. Östersund: Mittuniversitetet, Institutionen för humaniora. 
  14. ^ Fjellheim, Sverre (2012). «Kap. XIII. Inn i en ny tid». Gårbrien sijte -en sameby i Rørostraktene. Røros: Eget, men med støtte fra Sametinget, Sør-Trøndelag fylke, Det faglitterære fond. s. 185. ISBN 978-82-999028-0-9, også e-bok ISBN-nummer 978-82-999028-1-6 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  15. ^ Språksituasjonen i sørsamisk område Arkivert 27. januar 2012 hos Wayback Machine., hos risten.no, prosjektet Samisk orddatabase
  16. ^ Språkrevitalisering i sørligaste Sør-Sameland, artikkel i boka Samisk skolehistorie 4, 2010. Fra nettstedet skuvla.info
  17. ^ Lærer samisk med spill, Østlendingen, 2.10.2013
  18. ^ Jon Todal. Samisk språk i Svahken sijte : sørsamisk vitalisering gjennom barnehage og skule. Utgitt av samisk institutt, 2007. (= Dieðut ;nr 1,2007) ISBN 978-82-7367-010-6