I denne artikkelen vil vi utforske Sværmere fra forskjellige perspektiver, og fordype oss i dens betydning, innvirkning og relevans på forskjellige områder. Sværmere er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og entusiaster, og har skapt debatt og refleksjon rundt dets implikasjoner. Gjennom disse sidene vil vi analysere nøkkelaspektene ved Sværmere, fra dens historie til dens utvikling i dag, inkludert dens innflytelse på samfunnet og dens fremtidige projeksjon. Gjennom intervjuer, analyser og vitnesbyrd har vi som mål å belyse Sværmere og tilby leseren en komplett og berikende visjon om dette temaet som er så aktuelt i dag. Bli med oss på denne spennende reisen gjennom universet til Sværmere!
Sværmere er en roman av Knut Hamsun fra 1904. Romanen er blant Hamsuns letteste Nordlandsromaner, med flere komiske og karikaturaktige personer og hendelser.
Hovedpersonene er telegrafist Ove Rolandsen og Elise Mack, datter av nessekongen Mack på Rosengaard. Denne Mack angis å være en bror av nessekongen på Sirilund i Hamsuns roman Pan.
Romanen ble skrevet mens Hamsun bodde på Reenskaug hotell i Drøbak.[1]
I det eksemplaret som Hamsun sendte sin venn i Bergen, Køhler Olsen, skrev han som dedikasjon: «Dette er en Bog med en Præstefrue som mangler – mig.» Da han senere publiserte Under Høststjernen, skrev han i dedikasjonen til Køhler Olsen: «Og, kære Køhler, dette er en Bog om en Præstefrue som IKKE har manglet mig. Er du saa tilfreds?» Eksemplarene befinner seg i universitetsbiblioteket i Bergen.[2]
Romanen ble filmatisert i Sverige i 1923 under tittelen Hårda Viljor samt i Norge i 1993 under tittelen Telegrafisten. Regien var ved Erik Gustavson, manus ved Lars Saabye Christensen.