Livets Spil

I denne artikkelen vil vi utforske Livets Spil i detalj, og adressere dens betydning og innvirkning på forskjellige områder av dagliglivet. Livets Spil spiller en grunnleggende rolle i dagens samfunn, siden det påvirker alt fra personlige beslutninger til statlig politikk. Gjennom hele teksten vil vi undersøke i dybden dens innflytelse på menneskers liv, samt dens relevans i den profesjonelle og akademiske verden. Vi vil også analysere utviklingen over tid og dens innvirkning på teknologisk og kulturell utvikling. Med en omfattende og kritisk tilnærming, har denne artikkelen som mål å tilby en bred og fullstendig visjon av Livets Spil, slik at leseren klarer å forstå betydningen og omfanget i dagens samfunn.

Livets Spil
Forfatter(e)Knut Hamsun
Utgitt1896[1]

Livets Spil er et skuespill forfattet av Knut Hamsun, utgitt i 1896 i København på Det Nordiske Forlag. Stykket fikk sin uroppførelse på Christiania Theater 4. desember 1896.

Livets Spil er annen del i en trilogi der første del er Ved Rigets Port, og siste del Aftenrøde. Slutningsspil. Trilogien var åpningsforestilling da Oslo Nye Teater åpnet 26. februar 1929.[2]

Det såret Hamsun dypt at Bjørnstjerne Bjørnson tok avstand fra stykket.som Hamsun selv beskrev som «den dypeste bok jeg har skrevet». Carl Nærup i Verdens Gang fant også stykket «dypsindig» og likte det, mens Christopher Brinchmann i Dagbladet derimot var negativ og kalte det «like uvesentlig som en støyende niggerkomedie».[3]

Primadonnaen Johanne Dybwad spilte rollen som Teresita - en nyutgave av den lunete Edvarda i Pan - som får Kareno på glattisen. Sigurd Bødtker i Morgenbladet skrev en henrykt anmeldelse, slik at redaktør Nils Vogt følte seg nødt til å trykke en motanmeldelse, noe som igjen fikk Bødtker til å melde overgang til Verdens Gang. Kort før jul 1896 rykket 26 borgere - deriblant fem professorer, tre skolestyrere og flere prester - et signert opprop inn i Morgenavisen og Aftenposten i protest mot at dette umoralske stykket ble oppført på en av hovedstadens scener.[4]

Referanser

  1. ^ https://snl.no/Knut_Hamsun; Store norske leksikon.
  2. ^ Oslo Nye: Historikk
  3. ^ Ingar Sletten Kolloen: Hamsun, svermeren (s. 203), Gyldendal 2003, ISBN 82-05-30069-0
  4. ^ Ingar Sletten Kolloen: Hamsun, svermeren (s. 209)

Kilder

Eksterne lenker