I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Stører på ulike aspekter av samfunnet. Fra dens innflytelse på et personlig nivå til dens innvirkning på økonomi og politikk, har Stører vært gjenstand for debatt og analyse i ulike scenarier over tid. Gjennom en reise gjennom ulike perspektiver vil vi søke å forstå hvilken rolle Stører spiller i dagliglivet og i menneskehetens fremtid. I tillegg vil vi undersøke mulige utfordringer og muligheter knyttet til Stører, med sikte på å belyse dens relevans og konsekvenser i dag.
Stører | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Acipenseridae Bonaparte, 1831 | |||
Populærnavn | |||
stører, størfamilien, egentlige stører | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Beinfisker | ||
Orden | Størfisker | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 26 | ||
Habitat: | havet og ferskvann | ||
Utbredelse: | hovedsakelig på den nordlige halvkule | ||
Inndelt i | |||
Størene er en familie av fisk. Flere av artene er av interesse for fiskeri.
Størene har en ganske lang og tynn kropp, og en hale der ryggraden når ut til spissen i den øvre finnedelen, slik vi også finner hos haier. Snuten er lang og spiss lik en haisnute, men de mangler tenner. Under snuten sitter fire føletråder som hjelper dem å finne byttet langs bunnen, som de suger opp og svelger helt. Bemerkelsesverdig er et hudpanser av rekker med plateaktige beinskjell langs siden som erstatter skjell. Hos spadestører mangler skjellene nesten helt. En del av størartene kan bli flere meter lange.
De oppholder seg dels ute i havet og dels i ferskvann. Vanligvis gyter de og tilbringer den første delen av livet i ferskvann.
Mest kjent i vår del av verden er den alminnelige støren. Til samme slekt regnes flere nærstående arter som også finnes i Europa. Belugastøren og kalugastøren er vanlige i Øst-Europa og Kaukasus. Den førstnevnte er kjent som den fisken hvis rogn man lager russisk kaviar av.