Strømming

I dagens verden har Strømming blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av individer og samfunn. Enten på grunn av dens relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på menneskers daglige liv, eller dens betydning i den globale sfæren, har Strømming vakt stor interesse og debatt blant eksperter, forskere og befolkningen generelt. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige dimensjonene og aspektene knyttet til Strømming, for å gi relevant informasjon og dybdeanalyse om dette viktige emnet.

Strømming eller streaming (også strømning eller direkteavspilling) er overføring av data, bilder eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere. Strømming kan innebære midlertidig kopiering av data i arbeidsminne/cache hos mottakeren, men innebærer ikke varig lagring av de mottatte data hos mottakeren, i motsetning til nedlasting. Strømming referereres også ofte til som webcasting. En webcast er levende bilder distribuert over internett. Det finnes en rekke teknologiplattformer for webcasting. Webcast benyttes i utstrakt grad til finansiell rapportering, e-læringsprogrammer, foredrag, konferanser og presentasjoner. Mange webcast-plattformer integrerer andre medier, som for eksempel vise en foredragsholders PowerPoint-presentasjon på deler av skjermen.

Strømming, eller webcast skiller seg fra podcasting, ved at webcast er direktesendt, mens podcast refererer til mediafiler som er lastet opp på internett.

Strømming kan skje som fast sending (for eksempel samtidig og uendret «simulcast» på web av en kringkastingssending) eller som en avspilling på forespørsel (on demand). Med streaming on demand kan man se eller høre innholdet når man selv vil, mens kringkasting foregår i sanntid.

Som med nettradio er det mulig å lytte på lydbøker som har rulletekst. Gjennom Windows Media, og andre formater, blir teksten synkronisert og tillater lytteren å lytte til og lese teksten samtidig. Dette er praktisk i forbindelse med f.eks. språkkurs.

Strømming overtok i 2013 den dominerende måten for kjøp og salg av musikk i Norge.[1]

Musikkstrømmetjenester

Det finnes en lang rekke forskjellige musikkstrømmetjenester, deriblant Spotify, Tidal (tidligere WiMP), Deezer, Bandcamp, Rdio, Google Music og Groove Music (tidligere Xbox Music.)

Apple music Beat Deezer Google Music Napster Spotify Tidal YouTube Music
I Norge? Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja
Bibliotek > 40 mill > 30 mill > 43 mill > 40 mill > 30 mill > 40 mill > 46 mill > 50 mill
Familieabo. Ja Ja Ja Ja Nei Ja Nei Ja
Studentabo. Ja Nei Nei Nei Nei Ja Nei Ja
Kjøp av musikk Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei
Musikkvideoer Ja Nei Nei Nei Nei Ja [2] Ja Ja
Format AAC MP3 MP3 MP3 HE-AAC

MP3

Vorbis

AAC [3]

AAC AAC
Bitrate 256 128, 160 128, 320 Opptil 320 64

128, 192

80, 160, 320

128, 256[3]

96, 320 256
Tapsfri Nei Nei Ja Nei Nei Nei Ja Nei
Egen musikk Ja Nei Ja Ja Nei Delvis Nei Ja
Scrobble Ja Nei Last.fm Nei Nei Last.fm Last.fm Via uoffisiell nettleserplugin
Web Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja
Windows Ja Nei Ja Nei Ja Ja Ja Nei
Mac Ja Nei Ja Nei Nei Ja Ja Nei
Linux Nei Nei Nei Nei Nei Ja Nei Nei
Android Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja
iOS Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja
ChromeCast Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja
AirPlay Ja Nei Nei Nei Nei Ja Ja Ja
Sonos [4] Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja

Se også

Referanser

  1. ^ Strømming av musikk skyter fart i Norge Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.. teknofil.no (15. juli 2013)
  2. ^ Nå kan du se musikkvideoer på Spotify (15. oktober 2024) Besøkt 24. januar 2025
  3. ^ a b «Audio settings - Spotify». Spotify (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 5. november 2017. 
  4. ^ «Everything That Plays on Sonos | Sonos». Sonos (på engelsk). Besøkt 5. november 2017. 

Eksterne lenker