Strøk og fall
I dagens verden har Strøk og fall fått stor relevans i ulike aspekter av dagliglivet. Enten det er på det arbeidsmessige, sosiale, kulturelle eller teknologiske feltet, har Strøk og fall blitt et interessetema for mange mennesker. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har skapt en rekke debatter og motstridende meninger i samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Strøk og fall og analysere dens innflytelse i ulike sammenhenger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å bedre forstå betydningen og konsekvensene av Strøk og fall i samtiden.
Strøk og fall er to begreper som brukes for å angi hvordan en geologisk flate er orientert i rommet. Strøk er retningen på skjæringslinjen mellom flaten og horisontalplanet. Fall er vinkelen mellom flaten og horisontalplanet. Hvis en oppgir disse to verdiene, er flaten entydig bestemt. Geologiske kart angir ofte strøk og fall.
Streichen – strøk
Fallen – fall
Grønn flate – vertikalplanet
Rosa flate – geologisk flate
σ – strøk
φ – fall
Geologer måler strøk og fall ved hjelp av klinometerkompasser, som er en kombinasjon av kompass og klinometer (helningsmåler). Det finnes også mobiltelefonapper som kan gjøre slike målinger. Strøk oppgis som regel som en asimut der nord er 0°, og vinkelen måles medsols. Fallets retning nedover skal alltid ligge til høyre for strøket, og strøket kan ha verdier mellom 0°–360°. Fallet har verdier mellom 0°–90°. Som et eksempel kan strøk og fall for en flate som heller 30° mot sørøst, angis som 135/30.
Kilder
- Odd Nilsen (2007). «Geologiske strukturmålinger med klinometerkompasset» (PDF). Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo. Besøkt 21. juni 2016.