Geologisk kart

I dagens verden er Geologisk kart fortsatt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens globale implikasjoner, er Geologisk kart et tema som fortsetter å generere debatter og refleksjoner. Over tid har dens relevans økt, noe som har utløst forskning, diskusjoner og betydelige endringer på ulike områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike dimensjonene til Geologisk kart, fra opprinnelsen til dens nåværende relevans, med sikte på å gi et omfattende og oppdatert syn på dette emnet som er så relevant i dag.

Oversiktskart over geologien i det sydlige Norge, utgitt av Norges geografiske oppmåling i 1878.

Geologisk kart eller berggrunnskart viser geografisk fordeling av berggrunnen eller løsmassene. Videre er gjerne markert forkastninger, malmforekomster, og strøk og fall.

Geologisk kart over Norge

Norges geologiske undersøkelse (NGU) samler data og lager geologiske kart over Norge og gjør kartene offentlig tilgjengelig.

NGU anslår at:

  • Over 60 prosent av berggrunnen kartlagt i målestokk 1:50 000.
  • Ca. 30 prosent av landets løsmasser, blant annet områder med potensiell kvikkleire, er kartlagt i samme målestokk.
  • 60 prosent er dekket av ulike typer moderne, geofysiske målinger som gjøres av fly og helikopter.
  • Det er også kartlagt over 260 000 kvadratkilometer havbunn.

Se også

Eksterne lenker

Litteratur

  • L. Alnæs: Industrimineraler og naturstein. I: Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk 1990.