Stor-Finland
I dagens verden er Stor-Finland et tema som skaper stor interesse og innvirkning på samfunnet. Siden opprinnelsen har Stor-Finland vært gjenstand for debatt, forskning og utvikling, med flere perspektiver og tilnærminger. Gjennom historien har Stor-Finland spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket måten de tenker, handler og forholder seg til omgivelsene på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Stor-Finland, og analysere implikasjonene på ulike felt, fra vitenskap og teknologi til kultur og kunst. I tillegg vil vi undersøke hvordan Stor-Finland har utviklet seg over tid, tilpasset sosiale og økonomiske endringer.
Stor-Finland (finsk: Suur-Suomi, estisk: Suur-Soome, svensk: Storfinland) var en irredentistisk tanke innenfor høyreorienterte miljøer i Finland før og under andre verdenskrig. Begrepet er beslektet med pan-finnisisme. Blant organisasjoner var Det akademiske Karelen-selskapet, som hadde den senere finske presidenten Urho Kekkonen som medlem. Tanken om et Stor-Finland var et finsk uttrykk for den nasjonalisme som var utbredt i Europa før andre verdenskrig.
Tanken var å samle de folkene som angivelig hadde en kulturell nærhet finsk folk og kultur, og de mest ytterliggående synspunktene inkluderte, foruten de områdene som da var finske, også Øst-Karelen, Estland, Ingermanland, Finnmark og deler av Tornedalen. Grensene kunne også gå ved Kvitsjøen, Onega, Svir og Neva. Litt mer moderate krefter foreslo grensedragning ved Sestra til Finskebukta.
Tanken om et Stor-Finland sto sterk i tiden etter den finske uavhengigheten i 1917, men ble i hovedsak forlatt etter nederlaget i fortsettelseskrigen i 1944. Den finske framrykkingen under fortsettelseskrigen var innenfor Stor-Finlands rammer.