Springvaktelfamilien

I dagens artikkel skal vi utforske Springvaktelfamilien, et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Med en detaljert og uttømmende tilnærming vil vi dykke ned i de viktigste og mest kontroversielle aspektene knyttet til Springvaktelfamilien, med mål om å tilby et fullstendig og objektivt syn på temaet. Gjennom forskning og dybdeanalyse vil vi undersøke hvilke implikasjoner og ringvirkninger Springvaktelfamilien har på ulike samfunnsområder, samt mulige løsninger eller tilnærminger for å løse dette problemet effektivt. Ikke gå glipp av denne muligheten til å utdype kunnskapen din om Springvaktelfamilien og få et bredere og mer informert perspektiv på denne svært relevante problemstillingen.

Springvaktelfamilien
Svartbrystspringvaktel (T. melanogaster)
Nomenklatur
Turnicidae
Gray, 1840
Synonymi
Turnici,
Turniciformes
Populærnavn
springvaktelfamilien,
springvaktelfugler,
springvaktler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
Økologi
Antall arter: 18
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: det sørlige Europa, Afrika, Asia og Australasia
Inndelt i

Springvaktelfamilien (Turnicidae) er en familie i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes) og består av 18 arter fordelt i to slekter. Familien inngår som eneste familie i underordenen springvaktelfugler (Turnici). Artene lever i det sørlige Europa, Afrika, Asia og Australasia.

Springvaktelfamilien ble tidligere regnet til tranefugler (Gruiformes), men det er nå universelt akseptert av familien hører hjemme blant vade-, måse- og alkefuglene.[1][2][3] Gruppen springvaktelfugler (Turnici) er trolig søstergruppen til måkefugler (Lari).[4][5]

De fleste er ifølge IUCNs rødliste livskraftige, men én er nær truet, én er sårbar, to er sterkt truet, én er kritisk truet (og mulig utdødd), og én har mangelfullt datagrunnlag for å kunne si noen om artens status.

Beskrivelse

Springvaktler er små (10–23 cm) og plumpe i kroppsformen, med korte undere ekstremiteter og føtter med tre tær (mangler baktå). De har i hovedsak kamuflasjefarget fjærdrakt og relativt kort stjert.[3] Artene habiteter gressland og skogsområder, fra havnivået og opp til 2 500 moh.

Inndeling

Inndelingen under følger Boyd (2016),[6] som i hovedsak støttes av HBW Alive.

Treliste

Referanser

  1. ^ Paton, T.A., Baker, A.J., Groth, J.G. & Barrowclough, G.F. (2003) RAG-1 sequences resolve phylogenetic relationships within Charadriiform birds. Mol. Phylogenet. Evol. 29(2): 268–278.
  2. ^ Fain, M.G. & Houde, P. (2007) Multilocus perspectives on the monophyly and phylogeny of the order Charadriiformes (Aves). BMC Evol. Biol. 7: 35. doi: 10.1186/1471-2148-7-35 (download Oct 2013).
  3. ^ a b Debus, S. & Bonan, A. (2018). Buttonquails (Turnicidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52225 on 17 February 2018).
  4. ^ Barth, J.M.I., M. Matschiner, and B.C. Robertson (2013), Phylogenetic Position and Subspecies Divergence of the Endangered New Zealand Dotterel (Charadrius obscurus), PLoS ONE 8, e78068.
  5. ^ Dos Remedios, N., C. Küpper, P.L.M. Lee, T. Burke, and T. Székely (2015), North or South? Phylogenetic and biogeographic origins of a globally distributed avian clade, Mol. Phylogenet. Evol. 89, 151-159.
  6. ^ John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 4. desember 2016. Besøkt 8. juni 2016. 

Eksterne lenker